Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
Langeland, 2002). Begge prosjektene berører viktige problemstillinger om
holdningsskaping og de utfordringene en aktør som RST stilles overfor i møtet
med skolen. Resultatene fra de to undersøkelsene er også bemerkelsesverdig like.
En hovedkonklusjon fra begge studiene er at det er vanskelig å få innpass med
trafikk som et tema i ungdomsskolen. I småskolen er det langt lettere. Trafikk er
et tema som egner seg svært godt for integrering i annen undervisning, og passer
slik sett bedre med arbeidsformen og målsetningene for utvikling.
Det var vanskeligere å få til integrering når elevene ble eldre. Dette henger delvis
sammen med sterkere fagorientert undervisning, men også at man ikke har like
stor tro på integreringstanken når det gjelder å påvirke eldre elevers holdninger.
For ungdomsskolen og den videregående skolen gjorde man derfor heller ingen
forsøk på å få til integrering. Som en lærer i videregående skole uttrykte det:
”Vi har bevisst ikke integrert våre tiltak i den ordinære undervisningen, vi
tror det er viktigere at ungdommene selv har vært med på beslutningen om
at trafikk skal være et tema vi skal undervise i ved skolen. For oss blir det
enklere å gjøre dette gjennom prosjektorientert undervisning, da tiltakene
vanskelig kan integreres i noe fag. Undervisningen kan f eks skje ved at
ressurspersoner kommer inn og overtar undervisningen i stedet for en
lærer i et bestemt antall timer.”
Men det er også andre utfordringer. I konkurransen med andre temaer, som sex og
rus kan det være vanskelig å nå frem med et ”traurig” tema som trafikk, selv om
trafikken krever mange liv. Trafikkulykkene har lett for å fremstå som tall i en
statistikk, som noe kaldt og fjernt. De andre temaene er mer umiddelbare, mer til
stede i ungdommenes daglige liv. Dette bildet endrer seg imidlertid den dagen en
ulykke skjer. Som en undervisningsinspektør ved en ungdomsskole sa det:
Å påvirke holdninger hos ungdom er ikke enkelt, man må i større grad smi
når jernet er varmt og snakke om temaet når ungdommene er mottakelig
for det, f eks etter en trafikkulykke i nærmiljøet.”
Her treffer vi på et dilemma. Skal man drive holdningsskapende arbeid, må man
være som en værhane og kaste seg på de fremherskende vinder når et tema blir
satt på dagsordenen. På den annen side har jo skolen et spesielt ansvar for å
etablere holdninger og verdier som er varige og stabile, og som ikke er gjenstand
for dagsaktualitetens tilfeldige spill. Den trafikkulykken som setter temaet på
dagsordenen, er jo nettopp den ulykken som skulle vært unngått.
På den videregående skolen blir dette ekstra tydelig: skolens ”ikke-faglige”
aktiviteter er for en stor grad elevstyrte. Ønsker ikke elevene, gjennom elevrådet,
å bruke ressurser på et tema, så blir det ikke noe av. For å påvirke eldre elevers
holdninger til trafikk må man derfor sikre spennende undervisningsformer som
elevene blir motivert av, slik at de faktisk ønsker å velge disse også senere.
En vanlig felle mange som har jobbet opp mot ungdom har gått i er at man har
prøvd å etterape ungdommens eget språk og omgangsform i et forsøk på å møte
dem på deres egen banehalvdel (Gregersen, 2010). Slike forsøk blir som oftest
gjennomskuet og virker sjelden som effektiv kommunikasjon. Dette betyr ikke at
Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 57
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961