Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Opplæring er den mest sentrale komponenten i et GDL-program, men man må her skille mellom opplæringsformer: Opplæring ved privat øvelseskjøring med foreldre eller andre kvalifiserte ledsagere viser at dette er en opplæringsform som kan redusere antallet ulykker. Man må antakelig opp i en viss mengde for at dette skal gi effekt. Svenske forsøk har vist at denne opplæringsformen har gitt effekt ved ca 4000 kjørte km med kvalifisert ledsager. Dette indikerer at privat øvelseskjøring representerer en annen opplæringsform enn den man får gjennom formell føreropplæring/ferdighetstrening ved privat eller offentlig kjøreskole. Restriksjoner: Når det gjelder restriksjoner på øvelseskjøringen må man også skille mellom forskjellige former: • Effekt av et nattkjøringsforbud reduserer antallet ulykker på natt-tid. Dette gjelder både nattkjøringsforbud som selvstendig tiltak og som komponent i et GDL-program. Forskningen på dette er ganske entydig og reduksjonene i antallet ulykker kan være betydelige. • Restriksjoner mot å kjøre med passasjerer er mindre undersøkt enn nattkjøringsforbud, men det er indikasjoner på at dette kan redusere antallet ulykker med passasjerer. • Virkning av spesielle alkoholrestriksjoner er uklar og det er ofte knyttet metodeproblemer til forskning på dette temaet, men det er indikasjoner på at dette kan redusere antallet ulykker. Det er ikke rimelig at denne GDLkomponenten vil ha effekt i land med promillegrense på 0.2 da dette i praksis vil fungere som en nullgrense for inntak av alkohol. • Resultater fra forskning på restriksjoner mot å kjøre på motorvei er motstridende og effekten uklar. • Opphevelse av restriksjoner ved gjennomført opplæring kan tyde på at antallet ulykker øker. Det er en rimelig hypotese fordi eksponeringen for farlige situasjoner da vil øke og fordi den opplæringsformen som fører til opphevelse av restriksjonen i seg selv også kan øke antallet ulykker. Effekt av førerkort på prøve: Førerkort på prøve har som et selvstendig tiltak en marginal, men signifikant ulykkesreduserende effekt med 3% pr fører. Førerkort på prøve kan også ses på som del av en prikkbelastningsordning, og som en egen komponent ved et GDL-program. Førerkort på prøve har i seg selv et potensial for forbedring med tanke på å etablere en beste eller mest optimale prikkbelastningsordning. 88 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” 8 Avvikende bilføreratferd og tiltak for atferdsendring 8.1 Sammendrag Kapitlet omhandler hva vi skal forstå med avvikende bilføreratferd, dens årsaker, og tiltak som kan settes i verk for å endre avvikende atferd. Den relative risiko for innblanding i personskadeulykker er kjent for en visse typer atferd, tilstander og egenskaper som promillekjøring, bruk av narkotika og medikamenter, alder, og fartsovertredelser, Forskning om personlighetstrekk og psykiatriske diagnoser som mulige årsaker til ulykker blir også diskutert. Teorier om ulykkestilbøyelighet tilsier at et fåtall personer står for en uforholdsmessig høy andel av de ulykkene som inntreffer, noe som må skyldes bestemte karakteristika ved disse personene. Dette kan sies å ha vært utgangspunktet for å bringe inn personlighet som forklaringsvariabel ved trafikkulykker. Personlighetstrekk kan defineres som dimensjoner av individuelle forskjeller i tendensen til å vise konsistente mønstre i tanker, følelser og atferd. Det er særlig personlighetstrekket ”spenningssøking ” som har vist en sammenheng med regelbrudd og sjansetaking i trafikken. Selv om spenningssøking har vært mest i fokus, har en rekke andre personlighetstrekk vist seg å ha sammenheng med regelbrudd og sjansetaking, blant annet aggresjon, impulsivitet, emosjonell labilitet og det å være anti-sosial eller sosialt avvikende. Ulleberg finner i en studie fra 2002 seks subgrupper av bilførere i alderen 18-22 år som er ulike mht til personlighetstrekk og atferd i trafikken. To av disse subgruppene skiller seg negativt ut ved at de i større grad enn gjennomsnittet omgår lover og regler, kan opptre relativt uansvarlig, ha lav toleranse for frustrasjoner i trafikken, kan opptre aggressivt, og viser lite hensyn for andre. Ulleberg kaller disse subgruppene sosialt avvikende og aggressive bilførere og begge grupper har ulykkesrisiko høyere enn gjennomsnittet. Sykdommer og ungdoms atferd i trafikken har ikke vært et stort forskningsfelt, men noe er gjort knyttet til ADHD. Det er tidligere blitt hevdet at bilførere med en ADHD-diagnose har 3-4 ganger høyere risiko enn bilførere uten ADHD, men nyere beregninger viser at relativ risiko kan være såpass lav som 1.24. Bilførere som har ADHD sammen med tillegssdiagnosene ODD (Oppositional Defiant Disorder) og/eller CD (Conduct Disorder) har imidlertid høyere relativ risiko enn førere med ADHD, hvilket kan bety at det er viktigere å sette inn tiltak mot disse førerne enn bilførere uten tilleggsdiagnoser. Amerikansk forskning har fokusert på såkalte ”problemførere” og evaluert tiltak som kan endre avvikende atferd og bedre ulykkesrisiko for disse. De mest effektive tiltakene er forbedringskurs med Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 89 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56:
5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58:
5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 67 and 68: 6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70: 6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72: ”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 85 and 86: 7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 113: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 125 and 126: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128: 8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 143 and 144: 9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146: og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 151 and 152: 10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154: Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156: 10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 159 and 160: Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 165 and 166:
10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?