Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” 6.4 Kampanjer Kampanjer er et tiltak som brukes mye mot ungdom som målgruppe. Det finnes en lang rekke evalueringer av ulike former for kampanjer og opplæring i trafikken. Når det gjelder generell bilføreropplæring henviser vi til kapittel 7, men her ønsker vi å stille spørsmålet om den kunnskapen man har om generell føreropplæring også kan anvendes på mopedopplæring. Hvis svaret skulle være nei, måtte det i så fall skyldes at denne aldersgruppen skiller seg kvalitativt fra voksne i atferd og læringsmuligheter. Det har vært hevdet at den alderen hvor ungdom begynner å interessere seg for bilkjøring blir stadig lavere (Harre et al, 2000), og at det å intervenere tidlig med holdningskampanjer derfor blir stadig viktigere (Mann & Lansdown, 2009). Denne påstanden er vanskelig etterprøvbar. Er dagens 12-14 åringer mer eller mindre interessert i biler og bilkjøring enn foregående generasjoner? I Norge er det mye som tyder på en motsatt tendens da norsk ungdom i større grad enn tidligere tiders ungdommer ser ut til å utsette det å ta førerkort. Tendensen ser mer ut til å være et byfenomen og mindre uttalt på landsbygden. Det er foreløpig ikke grunnlag for å avgjøre om en tilsvarende utvikling vedrørende førerkort finner sted i Danmark. Uavhengig av hvorvidt kampanjer er et mer eller mindre effektivt verktøy enn tidligere, kan en stille spørsmålet om de virker, og i så fall hva som skal til for å få effekt. I det følgende gjennomgås noen utvalgte kampanjer samt en meta-analyse av kampanjers effekt. 6.4.1 ”Crash magnets” Road Safety Scotland gjennomførte en evaluering av sitt program ”Crash Magnets” (Mann & Lansdown, 2009). Evalueringen ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse rett før, like etter og 6 måneder etter undervisningen. Undervisningen tok form av en DVD med læreveiledning. Både undervisning og administrering av skjemaer ble gjennomført av lærere. Ingen kontrollgrupper ble brukt, og ingen atferdsmål ble registrert. Informasjonen i DVD-en var rettet mot fyllekjøring, narko-kjøring, å kjøre for fort, og å bruke mobil mens man kjører. Forfatterne brukte Theory of Planned Behaviour (TPB) for å måle holdninger hos ungdommene, som var i alderen 12-16 år. Resultatene viste at ungdommene hadde forbedret sine holdninger på noen av målene, men at de også hadde fått forverret sine holdninger på andre områder. Forfatterne bruker dette som et argument for at ungdoms holdninger til bilkjøring er i stadig fluktuasjon og derved er potensielt mulige å forandre gjennom slike kampanjer. Siden studiedesignet er så vidt mangelfullt og resultatene så sprikende skal vi ikke legge for mye vekt på dette. Det kan innvendes at resultatene like gjerne peker på hvor vanskelig det er å endre holdninger siden de er så flyktige og påvirkelige for tilfeldige impulser, og at det er tenkelig at en vilkårlig kampanje vil kunne drukne i mengden av inntrykk. 42 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Statens vegvesen startet trafikkampanjen ”Sei ifrå!” i Sogn og Fjordane i 1993, og den pågår fortsatt innen fylket. Målsettingen var å redusere antallet skadde og drepte ungdommer i bil. Tiltaket bygger på grunntanken om at mesteparten av de unge er positiv ungdom og at et mindretall står for den spesielt risikofylte kjøringen. Med synlige kontroller og informasjon legger kampanjen vekt på å støtte og oppmuntre den positive ungdommen til å ta større ansvar gjennom å ”Seie ifrå!”, særlig når de synes farten blir for høy, mens et mindretall med såkalt ”verstinger” skal lukes ut av trafikken gjennom politiets og spesielt Utrykningspolitiets (UPs) kontroller. Dette kalles for ”Sei ifrå!”-filosofien. Kampanjene, som hovedsakelig har hatt hastighet og alkohol som hovedtemaer, har vært brukt i en rekke fylker i Norge siden 1993 og den opprinnelige ideen kommer antakelig fra Danmark og to ”skytsengel”-kampanjer som ble gjennomført i Danmark rundt 1990 (Studsholt 1990). I 1999 konkluderte en evaluering gjennomført av TØI med at antall skadde og drepte bilpassasjerer i alderen 16-19 år var redusert med 30 % etter at ”Sei ifrå!” ble iverksatt i Sogn og Fjordane (Amundsen m. fl. 1999). Siden den gang er kampanjen gjennomført flere i andre fylker i Norge. Flere av disse har imidlertid hatt sine egne tilpasninger av ”Sei ifrå!”-filosofien, der politiets kontrollvirksomhet i noen fylker ble tonet ned til fordel for skolebesøk og det er laget egne skole- og informasjonsopplegg. I flere fylker kalles kampanjen for ”Si ifra!” etter tilpasning til dialekten innen fylket. 6 Grovt sett kan man i dag si at kampanjen gjennomføres på to måter i Norge: 1. En gruppe fylker med ”Sei ifrå!” med både informasjon og politikontroll der kontrolltiltakene er bærebjelken i prosjektet. Det er først og fremst fylker innen Region vest dette er gjeldende for: − Hordaland og Sogn og Fjordane tilhører samme UP-distrikt7 og har siden år 2000 i større grad gjennomført sin kontrollvirksomhet i samsvar med ”Sei ifrå!”-filosofien. − I Hordaland, og i de senere år også i Sogn og Fjordane, har det ikke vært egne ”Sei ifrå!”-opplegg for skolebesøk, men informasjonsdelen har vært benyttet i naturlige sammenhenger som f eks opplegg for 6 Slagordet opptrer med to former som henger sammen med at Norge er to-språklig: Bokmål og nynorsk. ”Si ifra” er bokmålsformen, og ”Sei ifrå” er nynorskformen. Grovt sagt vil man hovedsakelig bruke nynorskformen i Vestlands-fylker som Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal, mens man vil bruke bokmålsformen i Østlands-fylker som Hedmark, Akershus, Aust-Agder. Språkgrensene følger imidlertid ikke fylkesgrensene og i Telemark vil man eksempelvis bruke begge målformer: Hovedsakelig ”Sei ifrå” i kommuner i øvre Telemark og ”Si ifra” i kommuner i nedre Telemark 7 UP = Utrykningspolitiet Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 43 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 17 and 18: Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 19 and 20: Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22: Measures directed towards preschool
Page 23 and 24: Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26: Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30: 1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32: 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 53 and 54: 4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56: 5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58: 5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 67: 6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 71 and 72: ”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 85 and 86: 7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 119 and 120:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128:
8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146:
og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154:
Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156:
10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?