Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Som forklart foran, sier ikke risikotall for en bestemt gruppe førere oppdelt etter alder nødvendigvis noe om virkninger av å endre aldersgrensen for førerkort for vedkommende gruppe av førere. Grunnen til det, er at endringer i aldersgrensen for en bestemt type kjøretøy må antas å påvirke også antallet ulykker med andre typer kjøretøy (Elvik m. fl., 2011). Kun to undersøkelser er funnet om virkninger av endring av aldersgrensen for førerkort. I Quebec, Canada, ble aldersgrensen for førerkort for bil senket fra 18 til 16 år i 1962. Det er beregnet at dette førte til økning av antallet ulykker (uansett skadegrad og for alle trafikantgrupper) med 12%, en økning av antall personskader med 4% og en økning av antall drepte med 24% (Gaudry 1987). I Danmark ble aldersgrensen for mopedkjøring hevet fra 15 til 16 år i 1980. Antall personskadeulykker med mopedførere på 15 år eller mindre gikk ned med 80% (± 2%), når førere på 20 år og mer ble brukt som kontrollgruppe (Engel og Krogsgård-Thomsen 1989). Undersøkelsen opplyser ikke om antall ulykker med 15-åringer økte i andre trafikantgrupper. 7.3.2 Betydningen av bilføreres kunnskaper Trafikksikkerhetshåndboken gir en oppsummering av sammenhengen mellom føreres teoretiske kunnskaper og deres ulykkesrisiko (Elvik m. fl., 2011). Betydningen av føreres kunnskaper er studert i en rekke undersøkelser. De fleste av undersøkelsene er utenlandske og publisert mellom 1969 og 1980 – dvs av eldre dato. Mange av undersøkelsene studerer bare den enkle sammenhengen mellom kunnskaper og ulykkesrisiko, uten å ta hensyn til at ulykkesrisikoen påvirkes av mange andre forhold enn bare kunnskaper. Dessuten er både kunnskap og ulykkesrisiko målt på ulike måter i de ulike undersøkelsene. Det er ikke alle undersøkelser som opplyser hva slags kunnskaper man har målt, men trolig dreier det seg stort sett om kunnskap om trafikkregler og trafikkskilt. Det er derfor heller tvilsomt om resultatene av disse undersøkelsene sier noe om hvordan sammenhengen mellom kunnskaper og ulykkesrisiko er blant dagens bilførere. Hovedtendensen i de undersøkelsene man kjenner til er at man ikke finner noen klar statistisk sammenheng mellom ulike mål på føreres kunnskaper og førernes ulykkesrisiko. En eldre britisk undersøkelse studerte sammenhengen mellom kunnskap og ulykkesrisiko blant motorsyklister (Raymond og Tatum 1977). Det ble skilt mellom motorsyklister som gjennomgikk formell opplæring og motorsyklister som kun lærte på uformell måte (av slektninger, venner eller andre). Undersøkelsen viste at det blant førere som fikk formell opplæring overhodet ikke var noen sammenheng mellom kunnskaper og ulykkesrisiko. Blant førere som ikke fikk formell opplæring, var det derimot en positiv sammenheng mellom kunnskaper og ulykkesrisiko. Det vil si at jo bedre kunnskaper førerne hadde, desto høyere var også deres ulykkesrisiko. Dette kan tyde på at måten kunnskaper tilegnes på, og kanskje måten de brukes på, har betydning for ulykkesrisikoen. Alt i alt gir de undersøkelser som foreligger om sammenhengen mellom føreres kunnskaper og deres ulykkesrisiko ikke grunnlag for klare konklusjoner. De fleste av undersøkelsene er gamle og metodisk sett relativt dårlige. Det er ikke alltid 66 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” klart hvilke kunnskaper man har undersøkt. Tidligere gikk teoriopplæringen til førerprøven i stor grad ut på å lære skilt og trafikkregler. I dag legges det større vekt på risikoforståelse og på å forstå menneskets begrensninger som trafikant. Det foreligger ingen undersøkelser som viser hvilken betydning f eks bedre risikoforståelse har for føreres ulykkesrisiko. I en amerikansk undersøkelse (McKnight og Edwards 1982) ble spesielle lærebøker for selvstudium delt ut til førere som søkte om førerkort for første gang eller som søkte om fornyelse av førerkortet. De nye lærebøkene var mer "leservennlige" enn de gamle, ved at språket var forenklet og det var mer bruk av illustrasjoner. Ett eksperiment, der halvparten av førerne fikk de nye lærebøkene og halvparten de gamle, ble utført for å finne virkningen av de nye lærebøkene på ulykkene. Blant nye førere hadde de som ble tildelt de nye lærebøkene færre ulykker enn de som ble tildelt de gamle lærebøkene. Blant erfarne og eldre førere hadde de nye lærebøkene ingen virkning på ulykkesrisikoen. I en kommentar til denne undersøkelsen sier Overskeid at undersøkelsen var lagt opp slik at både forsøkspersonenes og forskernes forventninger hadde alle muligheter til å påvirke resultatet. Overskeid betviler derfor at resultatene av denne undersøkelsen har generell gyldighet (Overskeid, 1990). 7.3.3 Betydningen av bilføreres ferdigheter Flere typer ferdigheter er undersøkt og det foreligger mange undersøkelser av hvordan trening i spesielle kjøreferdigheter virker på føreres ulykkesrisiko (Elvik m. fl., 2011): Ferdighetstrening på glatt føre: - Eriksson 1983 (Sverige, ambulanseførere) - Hess og Born 1987 (Sveits, frivillige personbilførere) - Glad 1988 (Norge, nye personbilførere) - Siegrist og Ramseier 1992 (Sveits, frivillige personbilførere) - Keskinen, Hatakka, Katila og Laapotti 1992 (Finland, nye personbilførere) - Christensen og Glad 1996 (Norge, nye tungbilførere) Ferdighetstrening for kjøring i mørke: - Glad 1988 (Norge, nye personbilførere) - Keskinen, Hatakka, Katila og Laapotti 1992 (Finland, nye personbilførere) De fleste av de kurs i glattkjøring og mørkekjøring som er undersøkt har tatt sikte på å innøve ferdigheter i å unngå ulykker i kritiske situasjoner på glatt føre og i mørke. Tabell 7.2 viser virkningen av trening i spesielle ferdigheter på antall ulykker. Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 67 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 53 and 54: 4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56: 5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58: 5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 67 and 68: 6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70: 6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72: ”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 85 and 86: 7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 91: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 125 and 126: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128: 8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 143 and 144:
9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146:
og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154:
Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156:
10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?