Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
konkret-operasjonelle stadium). For å kunne ta andres perspektiv er barna
avhengig av å kunne bruke abstrakte, mentale representasjoner, noe som ikke
utvikles før i det konkret-operasjonelle stadiet.
Generell pedagogisk forskning har imidlertid vist at Piaget’s resultater kan ha som
grunnlag at selve oppgaven var for vanskelig for barna, ikke at de ikke hadde den
evnen han søkte å måle. Også i trafikken finnes det indikasjoner på at barna er i
stand til å tilegne seg slike ferdigheter tidligere enn det Piaget antok, og at
”stadiene kan overskrides”. I det tidligere nevnte forsøk med 6 år gamle skolebarn
ble det forsøkt opplæring med en bordmodell for å lære sikker atferd. Barna ble
opplært i noen svært konkrete situasjoner, blant annet var de nødt til å vise at de
forstod at en ankommende bilist ikke ville kunne se dem, hvis de krysset gaten
bak en parkert bil. Resultatene av forsøket viste at dette klarte barna, i hvert fall
noen av dem, å forstå (Fyhri m.fl. 2004).
Videre er det viktig å merke seg at selv om barn ikke fullt ut er utviklet og modnet
i forhold til alle oppgavene som er knyttet til å kunne ferdes som fotgjengere i
trafikken, så er det forskning som indikerer at barna kompenserer for dette. En
studie av barns og voksnes evne til å tråkke over hindringer på en sti (Berard &
Vallis, 2006) viste at barna brukte lenger tid, og var mer forsiktige, fordi de hadde
dårligere koordinasjonsevne (antisipatoriske lokomotoriske strategier). Et
eksperiment hvor barn (5-7 og 10-12 år) og voksne skulle krysse en veg, viste at
barna ikke skilte seg fra de voksne i antallet sikre passeringer, men at de foretok
flere forsiktige valg (te Velde m.fl. 2005).
3.8 Kan barn læres opp til å bli bedre fotgjengere?
Det finnes, som vi kommer inn på i neste kapittel, en rekke studier som viser
atferdsendringer som følge av opplæring. Allikevel gjenstår spørsmålet om alle
barna kan lære de nødvendige ferdighetene. For å belyse dette spørsmålet mer
prinsipielt, tar vi utgangspunkt i et konkret eksempel på en ferdighet som har vært
svært omdiskutert i så måte, evnen til å vurdere tidsluker, og på en konkret studie
av dette. Det tradisjonelle synet på dette spørsmålet har vært knyttet opp mot
Piaget’s stadietenkning: Barn i det preoperasjonelle og tidlig operasjonelle stadiet
mangler evnen til å knytte sammen begrepene (fart og avstand) som er nødvendig
for å forstå et ankommende kjøretøy’s passeringstidspunkt.
Et alternativt syn er at vurderingen av passeringstidspunkt i prinsippet er en
perseptuell evne, og ikke noe som fordrer kognitiv bearbeiding på et høyere nivå.
I følge et slikt økologisk perspektiv mangler barna erfaringen med å fokusere på
de relevante optiske variablene, samt muligheter for å kalibrere perseptuelt og
motorisk.
Studier i laboratorier støtter det første perspektivet, de finner at de minste barna
ikke klarer å vurdere tidsluker men at det skjer ganske plutselige endringer rundt 7
års alder. Studier i naturlige miljøer derimot finner at barna faktisk er i stand til å
vurdere tidslukene ved at de foretok få risikable kryssingsbeslutninger. Det som
derimot ofte kjennetegnet de minste barna var en tydelig tendens til ”missed
14 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961