Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” man ikke skal prøve å forstå hvordan ungdommene tenker og kommuniserer seg i mellom, og hva som trigger dem. Snarere må man utnytte slik kunnskap som et utgangspunkt for kommunikasjon, og komme dem i møte samtidig som man utfordrer holdningene som ungdommene har. 6.11 Hvem skal kommunisere? Et sentralt spørsmål er hvem som skal formidle budskapet til ungdommene. Hvem er det som har lettest for å nå frem? Det finnes masse forskning både innen markedsføring og sosialpsykologi på hva som er mest effektiv kommunikasjon og også på hvem som er mest troverdig og som har størst overtalelsesevne. I følge en relativt kjent modell for overtalende kommunikasjon, kalt Elaboration Likelihood Model (ELM-modellen), avhenger avsenderens rolle av hva slags budskap man kommer med (Petty og Cacioppo, 1986). Denne modellen beskriver to ruter til eventuell overtalelse: den sentrale og den perifere. Hvilken rute mottageren velger avhenger av mottagerens motivasjon og evner. Hvis temaet er noe som mottageren har motivasjon til å høre om, eller hvor man gjennom f eks utdanning eller personlig kjennskap har kunnskap og evner, så følger man en sentral rute til overtalelse. I dette tilfellet er det selve innholdet i argumentasjonen, utforming av budskapet, og hvem som er avsender, som betyr noe, snarere enn ytre kjennetegn. Har mottageren lite motivasjon til å forholde seg til temaet, eller lite evne til å forstå budskapet, er det viktigere med de ytre rammene. I et slikt tilfelle vil man lettere la seg overtale av en ekspert eller en som tilsynelatende har stor kredibilitet. Det finnes en del eksperimentelle studier som underbygger modellen, og den har hatt en viss betydning i markedsføringsforskning, men det er et åpent spørsmål hvilken nytte denne teorien har i utformingen av en konkret kampanje innen f eks trafikksikkerhet. Når det gjelder trafikkfeltet finne det ingen forskning som har sammenlignet ulike typer avsendere av budskap. Mange kampanjer bruker enten likesinnede (altså andre ungdommer) eller offer (som i ”Ikke tøft å være død”). I og med at vi ikke har sett noen klar effekt av noen av disse kampanjene, er det trolig lite å hente i å sammenligne dem mht til avsender. Rent generelt har man sett en stadig dreining fra mer åpne kampanjer rettet mot alle, til mer spissede kampanjer mot spesielle risikogrupper. Det er også blitt vanligere å prøve å påvirke den endelige mottageren indirekte gjennom betydningsfulle andre, litt i tråd med det som tidligere ble kalt en to-nivåmodell for kommunikasjon. I mange skoler har man en tradisjon for å bruke politiet til å snakke om temaer som rus, lovbrudd og trafikk. En kritikk som har vært reist mot dette er at politiet blir ”ufarliggjort”, barna mister litt respekten. En studie som så på dette fant at det ungdommenes oppfatning av politiet ikke ble påvirket i noen retning av slike skolebesøk (Jackson, 2002). En kan derfor regne med at det ikke har noen negativ betydning å bruke politiet i en slik rolle, men det er ikke åpenbart at det har noen positiv funksjon heller. 58 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendrag Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Forskning om effekter av bilføreropplæring har pågått i mer enn 50 år og er meget omfattende. Kapitlet skiller mellom den eldre, tradisjonelle bilføreropplæringen og nytekningen om opplæring representert ved Graduated Driver Licensing (GDL). Kapitlet oppsummer forskningen på følgende temaer: Effekt av bilførers alder, kunnskaper, ferdigheter, formell opplæring, privat øvelseskjøring, GDL, og enkeltkomponenter som kan inngå i en GDL-ordning. Det er grunnlag for å trekke følgende konklusjoner: Debutalder: Økning av debutalderen som bilfører med ett år i aldersintervallet fra 16 til 21 år reduserer førerens ulykkesrisiko første år han/hun kjører med ca 5- 10%. Virkningen er avtakende med økende alder. Den er ikke statistisk pålitelig for noen aldersgruppe, men er trolig likevel reell, fordi alle anslag går i samme retning og er funnet i alle undersøkelser som inngår i beregningen. Kunnskaper: Hovedtendensen i de undersøkelser man kjenner til er at man ikke finner noen klar statistisk sammenheng mellom ulike mål på føreres kunnskaper og førernes ulykkesrisiko. Ferdighetstrening: De fleste resultater tyder ikke på at trening i spesielle ferdigheter reduserer ulykkestallet. Det er en tendens til det motsatte. Glattkjøringskurs øker ulykkestallet for førere som har gjennomgått kurs. Funnet er konsistent for de grupper av førere som har gjennomgått slike kurs. Økningen er minst for personbilførere (12 %) og størst for førere av tunge biler (22%) i forhold til kontrollgrupper som ikke tok slike kurs. Mørkekjøringskurs synes generelt å øke antallet ulykker blant nye førere med 11% i forhold til førere som ikke tok slike kurs. Økningen er statistisk signifikant. Problemførere: Opplæring av problemførere i defensiv kjøring er vanlig i USA og i en del av de land som har en prikkbelastningsordning for førerkort. Kurs i defensiv kjøring for problemførere reduserer disse førernes ulykkestall med 5- 10%. Dette er påvist ved eksperimentelle undersøkelser og må derfor regnes som et solid fundert resultat. Effekt av førerkort på prøve: Førerkort på prøve har som et selvstendig tiltak en signifikant ulykkesreduserende effekt med 3% pr fører for nye, unge førere det første året etter avlagt førerprøve. Grunnleggende/formell føreropplæring: De beste undersøkelser er lagt opp som eksperimenter, der førerne fordeles tilfeldig mellom formell og uformell opplæring. Eksperimenter som er gjort viser at førere som har fått formell Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 59 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 53 and 54: 4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56: 5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58: 5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 67 and 68: 6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70: 6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72: ”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 83: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 125 and 126: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128: 8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146:
og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154:
Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156:
10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?