Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
sin egen kompetanse på en mer realistisk måte, en prosess omtalt som state
awareness, og på denne måten bli bedre rustet til å vurdere grensene for deltakelse
i trafikken mht hva de faktisk kan mestre.
Når det spesielt gjelder Danmark, så er ikke Danmarks langsiktige strategi veldig
ulik de man har i de øvrige land, men et par punkter bør fremheves. Det ene
punktet gjelder den danske handlingsplan som ikke tydeliggjør hva som er
vitenskapelig basert og hva som ikke er vitenskapelig basert av de tiltak man
ønsker å anvende. Det andre punktet gjelder den grunnleggende
bilføreropplæringen der det i Danmark ikke synes å være noen større aktivitet i
retning av å innføre graderte førerkort – Graduated Driving Licensing – som jo er
et veldig viktig tema i de fleste andre land som er behandlet i dette kapitlet.
Spesielt gjelder dette den private, ledsagerstøttede kjøretreningen som det er
forbud mot i Danmark.
10.2 Bakgrunn
Delprosjektet ”Trafikkopplæring som langsiktig strategi” skal fokusere på i
hvilket omfang det finnes langsiktige strategier for trafikkopplæring ”fra vugge til
rat” som tar sikte på å redusere ulykkes- og skaderisiko blant barn, ungdom og
unge voksne. Prosjektet skulle søke i land som vi vet har – eller hvor det er grunn
til å anta at de har – langsiktige strategier for trafikksikkerhet. I et bredere
perspektiv ønskes det belyst om forskjellige former for trafikkopplæring kan ha
holdnings- og atferdmessige effekter blant beslutningstakere og i den voksne
befolkning generelt.
Kampen mot trafikkulykkene bør kunne ses i sammenheng med andre ”secular
trends” – dvs atferdsområder som angår folks sunnhet og helse, som kampen mot
røyking og annen helserelatert atferd. De kampanjer som føres på disse områder
vil kunne spille en rolle for folks holdninger og atferd i trafikken. Er man med i
Børnenes Trafikklub så kan det føre til:
1. at man blir mere oppmerksom på trafikkrisikoer, at man blir mere
aksepterende eller støttende overfor fartsgrenser og effektiv håndhevelse
2. at man blir mere risikobevisst og mer omhyggelig med overholdelse av
bilbeltebruk, hjelmbruk og trafikkreglene generelt.
Brede holdnings- og atferdsendringer kan være noe som virkelig monner hvis man
lykkes med å sette trafikksikkerhet på dagsordenen i den større, samfunnsmessige
debatt. Et eksempel på dette er når Justitsministeriet for
Færdselssikkerhedskommissionen i sin Nationale Handlingsplan for
trafikksikkerhed (2007) sier at:
”[Handlings]planen skal være folkelig fælleseie” gjennom ”løbende
information og formidling af viden”.
Ideelt sett kan man formulere ønsker for det fremtidige trafikksikkerhetsarbeidet
på denne måte, men når det gjelder ”det brede perspektiv” mht påvirkning av
holdninger og atferd, overføring fra ”secular trends”, og samfunnets og foreldres
Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 121
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961