Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” I forbindelse med skolevegsanalyser og prosjekter om trafikksikre skoleveger er det behov for ny og mer dokumentert viden om sammenspillet mellom barn, infrastruktur og sikkerhet/atferd, og hva skolebarn i ulike aldre kan. Denne viten er viktig for å kunne komme med anbefalinger til foreldrene om hvordan barna bør komme seg til skolen. Det er i den forbindelse behov for mer forskning om hvordan man får overbevist foreldrene om at barna skal gå og sykle til skole fremfor å bli kjørt. Det er behov for bedre viden om hvordan budskapene kommuniseres på en virkningsfull måte i kampanjearbeidet. Hvilket språk bruker og forstår barna og ungdom i ulike aldre? Det mangler viten om man bør rette kampanjen mot barna eller foreldrene. Ungdom har en meget høy dødsrisiko i trafikken. Det gjelder især som mopedister og bilister det ca. første 1 ½ år etter at de har fått førerkort til bil. Ifølge flere intervjupersoner bør det derfor fokuseres på disse aldersgrupper (15-17 år og 18- 19 år). De seneste årene er det gjennomført flere prosjekter om trafikksikkerhet for ungdom. Vi vet derfor relativt mye om hva problemene er, så i fremtidig forskning bør det være mer fokus på hvordan disse problemene kan løses. Det gjelder blant annet hvordan man når de unge igjennom eksempelvis kampanjer. Det gjelder også hvordan ny ITS-teknologi kan brukes og hvordan man kan få slike ITS-løsninger implementert. Selv om vi vet mye om unge og trafikksikkerhet er det stadig områder hvor det er behov for mer viten. Det kan være behov for å undersøke ulike subgrupper av ungdom, rus, høy fart, bruk av ny teknologi og kjøreutdannelsen samt kontroll og straff. Endelig er det flere intervjupersoner som generelt påpeker at det er behov for flere utviklingspsykologer på feltet. Det er især for de eldste barn og ungdom at det mangler kompetanse i forhold til utviklingspsykologi. 9.8 Ideer og strategier De følgende ideer og mulige strategier til å oppbygge og styrke danske forskningsmiljøer og -kompetanser om trafikksikkerhet for barn og unge er basert på svarene fra de 10 intervjupersonene. 9.8.1 Finansiering Alle intervjupersonene påpeker at økonomisk finansiering er avgjørende for å kunne styrke dette forskningsfeltet. Et vesentlig problem er at Transportrådet ble nedlagt i sommeren 2002, da det har forriget økonomien. Det er nødvendig med denne (eksterne) finansiering da det ikke er noe som verken universiteter, rådgivere eller vegmyndigheter selv kan eller vil finansiere. Denne finansiering kan brukes til: 114 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” − Å igangsette større prosjekter, gjerne ph.d.-prosjekter som kan øke forskernes kompetanse om emnet fra en basiskompetanse til en spesialkompetanse − Å ansette flere forskere som jobber med temaet, så det blir en kritisk masse − Å etablere tverrfaglig forskningssenter som gir mulighet for økt og bedre samarbeid. Finansieringen kan komme fra forskningsråd, fond og myndigheter. Ved forskningsrådsprosjekter kan forskere i større grad enn andre prosjekter selv bestemme hva prosjektet skal omfatt, men slike prosjekter utgjør bare en mindre det av det samlede antall prosjekter. Det er derfor avgjørende å få avsatt flere forskningsmidler. Det kan dog være det vanskelig å få midler fra især det samfunnsvitenskaplige forskningsrådet og det medisinske forskningsrådet til forskning om barn og ungdom. De økonomiske midler kan i større grad fås fra ulike private fond som støtter slik forskning. TrygFonden er eksempelvis en meget sentral finansieringskilde. TrygForden har avsatt en stor bevilgning til Rådet for Sikker Trafik til trafikksikkerhetsarbeid. Dette er et eksempel på en god finansiering som medvirker til å gi området et løft. Det er ønskelig med slike bevilgninger fra TrygFonden og andre fond fremover, da denne økonomiske støtte er avgjørende for å kunne igangsette prosjekter og dermed øke spesialkompetansen. Vejdirektoratets puljer (sykkelpuljen og trafikksikre byer) er gode eksempler på mulighet for økonomisk støtte til prosjekter og evaluering fra vegsektoren. Det er eksempelvis et krav i disse prosjekter at de evalueres, hvilket kanskje kan gjøres som en del av et forskningsprosjekt. Inspirert av disse puljeprosjekter kunne man tenke seg en ungdomspulje og/eller en barnepulje. Rådgiverne kan ikke ”trekke lesset”, da de skal tjene penger. Det vil sjelden være aktuelt med eksempelvis enhvers ph.d., idet tidshorisonten er for lang og det er for mye utvikling og for få resultater. Innenfor dette område er det heller ikke så aktuell med patenter og enhvers ph.d er derfor mindre aktuell. Rambøll vil dog ikke utelukke medfinansiering og fellesprosjekter med for eksempel universitetene, men det krever at det i siste ende blir utviklet en eller annen metode/verktøy som virksomheten kan bruke i fremtidige rådgivningsprosjekter. 9.8.2 Antall forskere Det er avgjørende at det er flere forskere som jobber innenfor feltet. Det er viktig med en kritisk forskermasse som gjør det mulig med faglig sparring osv. Flere forskere vil også gi bedre mulighet for at forskerne kan ha spesialkompetanse. Hvis det er få forskere er det derimot nødvendig at forskere har en mer bred kompetanse for å dekke hele forskningsfeltet. Det er vanskelig å være alene om et fagområde, da det også er mange andre oppgaver som skal passes. Det vil være mer effektivt hvis de ulike oppgaver kan deles blant flere. På en måte kan tre personer for eksempel lage fire personers arbeid. Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 115 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56:
5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58:
5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70:
6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72:
”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 87 and 88:
Page 89 and 90: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 125 and 126: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128: 8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 139: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 143 and 144: 9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146: og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 151 and 152: 10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154: Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156: 10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 159 and 160: Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 165 and 166: 10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 169 and 170: Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 187 and 188: 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?