Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
førerkort og det andre er potensialet som ligger i privat øvelseskjøring – også kalt
”mengdetrening”.
7.4.1 Behovet for å modellere bilføreres atferd
Når man utvikler et tiltak der formålet er å endre bilføreres atferd vil det alltid
foreligge en modell med hypoteser om hvordan tiltaket vil virke, men ofte er man
i en situasjon der modellen ikke er formulert eksplisitt. Dette gjelder i stor grad
forskningen omkring den tradisjonelle bilføreropplæringen. Når modellen ikke er
eksplisitt formulert, vil den likevel foreligge implisitt. Den modellen som ligger til
grunn for den tradisjonelle bilføreropplæringen har bunnet i en tro på at bedre
kunnskaper, ferdigheter, og økt mengde formell opplæring skulle føre til
reduksjoner i antallet ulykker. Denne modellen har åpenbart kommet til kort og en
av grunnene kan være at man i liten grad har har hatt et forskningsbasert grunnlag
for å bestemme innholdet i bilføreropplæringen, hva slags kunnskaper man skal
inneha, eller hva slags ferdigheter man skal trene på. Det har nærmest vært et
aksiom at bedre kunnskaper og ferdigheter vil bedre atferden og redusere antallet
ulykker. På 1980- og tidlig 1990-tall ser man en utvikling i retning av
spesialisering av ferdighetstreningen ved at man innfører glattkjøringskurs og kurs
i mørkekjøring, men denne spesialiserte ferdighetstreningen gir ikke de ønskede
resultater. Tvert imot, man ser en økning i antallet ulykker for de førere som har
gjennomgått slike kurs.
Man kan likevel si at den tradisjonelle, formelle bilføreropplæringen indirekte har
gitt noen svar, men da ved negasjon: Man vet mer om hvilke kunnskaper og
ferdigheter som bilføreropplæringen ikke skal fokusere på. Det er på dette
grunnlaget at man bør se fremveksten av en alternativ bilføreropplæring og det er
særlig to nye utviklingslinjer som vokser frem og som synes lovende:
Periodisering og utvidelse av opplæringstiden, innføring av kjørerestriksjoner for
å hindre at nye førere blir eksponert for trafikk på visse tider, steder og
situasjoner, blir viktige komponenter i det som med en fellesbetegnelse etter hvert
blir kalt graderte førerkort. Den andre utviklingslinjen dreier seg om adgangen til
å drive privat øvelseskjøring. En fremtidig beste løsning for bilføreropplæringen
vil måtte ta opp i seg de positive effekter som disse to utviklingslinjer
representerer. Implisitt ser man også fremveksten og utviklingen av en ny modell
for bilføreres atferd, noe vi skal komme tilbake til.
7.4.2 Privat øvelseskjøring: Mengdetreningens betydning
I hhv 1993 og 1994 ble aldersgrensene for øvelseskjøring i Sverige og Norge satt
ned til 16 år. Hovedformålet med denne reformen var å stimulere nye bilførere til
å få mer kjøreerfaring sammen med en kvalifisert ledsager før de begynte å kjøre
på egen hånd. 16 Hypotesen var da at man gjennom dette kan redusere den høye
ulykkesrisikoen for unge førere (Sagberg og Gregersen, 2005).
16 En person over 25 år og som har hatt førerkort i mer enn 5 år er kvalifisert som ledsager
Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 73
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961