Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
problem med disse studiene er at ingen av dem er i stand til å identifisere hvilke
faktorer ved intervensjonen som var effektive mht å redusere antall ulykker. Alle
studiene foregikk ved at en rekke tiltak ble innført parallelt, fra lovgivning, via
fysiske tiltak til opplæring. Selv om to av disse studiene har kontrollgrupper, er
det vanskelig å konkludere med at de effektene som er funnet kommer kun som en
følge av tiltaket og ikke som en følge av generelle trender i ulykkesreduksjon,
f eks som følge av mindre omfang av gange i tidsperioden.
En norsk studie fra Harstad i Nord Norge så på effekten av lovendringer, bygging
av egne gang- og sykkelveier, strengere fartsgrenser, massemedie-kampanjer,
samt målrettet opplæring av barn og foreldre (Ytterstad, 1995; Ytterstad &
Wasmuth, 1995). Studien foregikk over 7,5 år med tre intervensjonsperioder, og
med gradvis økende omfang av tiltak. Studien er publisert i to omganger. I den
ene publikasjonen blir effekten på barn målt, men her finnes ingen kontrollgruppe
(Ytterstad, 1995). Denne studien viste en reduksjon i ulykker på 54 %. I og med at
det ikke finnes noen kontrollgruppe, kan en ikke se bort fra at ulykkesreduksjonen
skyldes langsiktige trender. I den andre publikasjonen av de samme blir imidlertid
Trondheim by brukt som kontrollgruppe (Ytterstad & Wasmuth, 1995). I denne
studien er effekten på hele befolkningen målt. Her ble antallet ulykker redusert
med 27 %, mens det var en signifikant økning i Trondheim.
Det er kjent at de langsiktige trendene for barn og for fotgjengerulykker har vist
en markert nedgang gjennom de siste tiårene, men denne pakken av tiltak ser ut til
å ha hatt en reell effekt i Harstad, også de tiltakene som er spesielt rettet mot barn,
siden det var en signifikant økning i kontrollgruppen.
5.6 Hva kjennetegner en god trafikkopplæring?
En av de grundigste og mest gjennomtenkte studiene på dette området er
gjennomført av pedagoger (Tolmie m. fl., 2005). Denne studien ser ikke bare på
om opplæringstiltaket har effekt, men også hvilke elementer i opplæringen som er
av betydning for om det har effekt. Denne studien støtter seg på Karmiloff-
Smith’s ”Representation- rediscription”-teori (RR). Slik sett er studien uvanlig i
det den har et teoretisk fundament, noe som er sjelden på dette området. I henhold
til RR-teorien blir kontekstavhengig prosedyre-informasjon (I-representasjoner)
gradvis endret til mer eksplisitte formuleringer (E-representasjoner), først
tilgjenglig for selvet (E1 og E2) og deretter for andre via språklige koder (E3).
Teorien har deltagelse i aktivitet snarere enn generelle instrukser som
utgangspunkt, i tråd med både Piagets og Vygotskys teorier.
Studien består av to delstudier. Begge delstudiene ble gjennomført som
randomiserte eksperimenter med kontrollgruppe, og med før-, og etter-tester.
Barnas evner ble målt både med computeroppgaver og i reell trafikk (i studie 1).
En viktig del av denne studien var evalueringen av selve opplæringssituasjonene.
Derfor ble treningssesjonene registrert og analysert i tillegg til de rene før-ettermålinger.
Dette ble gjort ved at innholdet i samtalene under trenings-sesjonene,
32 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961