Ord i sand.pdf - Brønderslev Forfatterskole

vi først snakker om det, så var jo dette et besynderlig sted å ligge, var det
ikke?”
”Passer meg fint, mye lufting;” svarte Ståle trøtt. Men den knyttede høyrehånda
røpet hans sinne.
”Som du vil. Men kjæresten din nå var ikke særlig glad for å høre eller se
eksen din. Du husker det kanskje ikke, men dere koste dere veldig på den
avslutningsturen vi var på. Og jeg filma den gangen. Ja, jeg filma, jeg sparte
på dem, jeg viste dem til din nåværende pike, men det er mulig jeg glemte
å si at det skjedde for noen år tilbake. Av og til kan jeg være så glemsom.
Og når jeg helt tilfeldig la den i posten, må jeg ha tatt av all informasjon om
den. Så klønete jeg er. Jeg er desverre redd for at jeg slettet alt unntatt de fine
scenene mellom deg og eksen. Jeg beklager på det aller sterkeste.”
Skikkelsen holdt Ståles fulle oppmerksomhet.
”Hvem er du?”
”Det du gjorde den gangen forandret livet mitt for alltid. Du og din venn
plagde meg, var ekkel, men det var det siste som skjedde som forandret alt.
Min mor døde på grunn av deg! Avslutningsturen, der vi klatret nedover fjellet,
der en knute tilfeldigvis var feilknytt og jeg falt. Hvem der var knuten
festet mot? Hvem der var klatreren over meg? Hvem der var det som knytet
den knuten? Å jo, det var Ståle Andersen. Jeg ble fløyet på sykehus, min mor
skulle besøke meg og en elv ble hennes grav. Ingenting hadde skjedd hvis det
ikke hadde vært for en knute!”
Skikkelsen strøk hånda over ansiktet, og det var ikke regn han tørket bort.
De ble stående og se på hverandre mens biler kjørte utenfor bakgaten. En
liten glød av gjenkjennelse blomstret i Ståles øyne.
”Ja, den eneste gutten i klassen som har en far som jobbet høyt oppe, tilfeldigvis
i den bedriften du jobbet i til i går. Jeg var forskrekket selv da jeg
fant ut at de gjemte et program i filene de sendte ut. Et program som samlet
data fra filene på mottakermaskinene. Men, men. Jeg turte jo ikke å si ifra
om det, så jeg tenkte kanskje min gode venn kunne gjøre det. Det virker som
om de ikke likte det så veldig, syns du ikke?”
Ståle kravlet seg opp, men falt tilbake da et skudd gjallet gjennom luften.
Skikkelsen strøk kjærlig på pistolløpet mens han stirret triumferende på den
falne.
”Neste skudd treffer. Og det skal det og. Du ødela livet mitt den gangen,
du drepte min mor, du og vennen din ga meg en oppvekst som tydeligvis
gjorde meg gal, men det betales tilbake, NÅ!”
Ståle holdt opp en hånd.
62
”Jeg beklager Loke…” stemmen hans bremset fingeren som holdt rundt
avtrekkeren.
De stirrer hverandre inn i øynene, Lokes isblå mot Ståles havblå.
”… jeg beklager det som skjedde med din mor, men det var ikke min feil.
Legg ned det våpenet nå. Alt kan oppklares på best måte.”
Loke nølte. Sakte sank hånden som holdt om pistolen.
”Jeg er glad for at du beklager deg. Farvel!”
Hånda til Loke for opp. Løpet siktet seg inn på Ståles bryst da et høyt
dunk gjennomboret bakgaten.
Loke fortsatte å se bort mot Ståle. Med oppsperrede øyne falt han framover,
og en murstein datt ved hans side.
”Har aldri likt ham, og han ble ikke noe bedre som voksen,” sa en mann
rolig.
Mannen gikk sakte over Loke, tittet ned på ham og ga ham et spark i
magen. Loke rørte seg ikke.
”Og vennen har et navn, Simen!”
Simen smilte for seg selv, gikk bort til Ståle og tok fram hånda. Ståle grep
hånda og løftet seg opp.
”Først ødelegger han alt for meg, så kommer han for å ødelegge ditt liv
og. Fyren er splitte pine gal. Men han gjorde en feil.”
Simen bøyde seg ned til Loke og sa stille:
”Når du først har ødelagt livet til én mann, ikke ødelegg livet til hans søsters
kjæreste!”
63