Ord i sand.pdf - Brønderslev Forfatterskole

Dødt liv
af Linn Danielsen Evjemo, Norge
Rasmus åpnet øynene brått. Hvor var han? De sviende smertene som kom fra
venstre side av nakken skremte ham. Hodet dunket. Noe var ikke som det
skulle. Leppa var hoven, og han kjente blodsmaken i munnen. Han forsøkte
å åpne den, men den ville ikke opp. Dunkingen fra den hovne leppa ble enda
sterkere, og idet munnen endelig åpnet seg, måtte han holde tilbake et lite
klynk.Hjørnetennene hans var gravd dypt ned i underleppa . De kjentes nesten
unormalt lange ut. Han satte seg opp, og så at de ordentlige klærne hans
hadde fått hull og skrammer i løpet av natta. Han festet aldri, han hadde nok
å tenke på. I går var et unntak. Og han husket hvorfor han aldri drakk.
Bakrusen kom mot ham som et buldrende tog.
Han lot tungen gli mot hjørnetennene, og skjønte ikke helt hvordan han
kunne være så rolig. De hadde vokst. Han reiste seg forsiktig, og kjente hodet
dundre som om de syv dvergene hogg løs der inne. Det svarte håret hans
hang ned i ansiktet, og blodsmaken i munnen gav ham lyst til å spy. Hjemme
var han i hvert fall. Den lille leiligheten var like ryddig og organisert som før,
og den tunge duften av grønnsåpe og salmiakk lå over det hele. Han kikket
ut av vinduet. Sola blendet ham, og dvergene banket hardere og hardere. Sola
kjentes som en ildtang mot huden, han syntes nesten han kunne se svimerker.
Han gikk vekk fra vinduet, og lyset ble svakere. Han forsøkte å huske
hva som egentlig hadde gått for seg kvelden før, samtidig som han klemte og
trykket på hjørnetennene. Men alt ble bare små stykker, ingenting å ta tak i.
Han var tørst. Loffet sakte ut på det hjemmekoselige kjøkkenet, og hørte
til sin fortvilelse radioen spille Biip med Pussycat dolls. Den fikk et hardt
slag, og tidde brått. Han lette seg frem til et svært glass, og fylte det til kanten
med iskaldt springvann. Han satte glasset til leppene, og lot vannet gli
ned langs den uttørkede halsen. Fortsatt tørst. Han tok ett til. Og enda ett.
Men det hjalp ikke. Halsen hans var fortsatt like tørr og vissen, lik
Rørosørkenen. Hodepinen ble verre og verre. Han ville gjort mye for å være
et annet sted akkurat nå. Eller være en annen. Han skulle vært på jobb nå.
Skulle tatt et par blodprøver på noen livredde tenåringer, og beroliget en
93