Ord i sand.pdf - Brønderslev Forfatterskole

More documents

Recommendations

Info

Mare af Helene Mejer Nygårdsmoen, Norge Et knepp startet det hele. To plater gikk inn i hverandre, steinen rullet. Alt begynte i det små. Skjøre ristinger, ømme skjelv. Det ble sterkere, som en fødende mors kramper. Tiden gikk fort, det var kanskje ingen tid i det hele tatt. Skjelvene var harde, stramme, tette. Vannet skalv. Små bølger og ilinger gikk over vannflaten. Strømmene rusket i tangen. Fiskene fløt og lekte seg. Danser av glede og enkelhet, uvitende om fare og sorg. En økning i tempo, et skjell fløt gjennom mylderet av farger. Gjennom blomster, tang, planter og fisker. Forbi grønne hager og primitive hus. Dansende forbi lekende barn og avslappede eldre. Raskere og raskere. Ting ble plukket opp, revet løs og kastet videre. Langt, og enda litt lenger. Engstlige blikk møtte hverandre mens møblene av koraller og rev ble flyttet innendørs. De små ble kalt inn, og stemmer hvisket lavt for lyttende ører. Grønne hender holdt hverandre, raske skritt hørtes mot dørene. Et sted fra kunne man høre barnegråt. Delfiner hylte, hvaler brølte, tang sto som vimpler. Mørket kom sigende. Det var for mye bevegelse i vannet, solen orket ikke kjempe seg helt ned. Fra sprekker og gløtter kunne man skimte strimer av lys. I halvmørke rom med et gult lampelys satt de. Vuggende fra side til side. Svak nynning og mumling kunne høres fra alle kroker. Med et smeller det til, lyset forsvant. En voldsom kraft tok tak i huset. Rev og slet. Lot det kjempe om sin rett til å være, sin rett til å bli. Overnaturlige krefter, skrikende lyder. Sjeler omgitt av et tett, trykkende mørke. Han kjente hendene fomle i fanget, selvom det ikke var slik det skulle være. Øynene lyste av skrekk, men også av noe annet. Noe tungt og uhåndterlig. Nakken og hodet føltes tomt og tungt. Slitsomt å holde oppe, han ville la det gli ned langs brystet. Ned under bordet og sove til alt var forbi. Husene ristet, hagens frukter føk forbi vinduene. Lemmene var for, men han kunne høre lydene av ting som traff. Ting som ble knust. Et skremmende hav av bråk, bulder, hvining og hyling. Skoddene for vinduene ble revet vekk, man kunne se ut. Et virvlende kaos av mørke. Bordene slo mot gulvet, stolene veltet. Småsøstre, besteforeldre og foreldre. De var alle i det samme rommet 77
som ham, likevel kunne han ikke se dem, kun føle deres tilstedeværelse. Med ett ble taket revet av. Det tunge, grå mørket omsluttet en, som alltid, men på en annen måte. Nå var det absolutt. Det var bare vegger, hav og vann, ting som ble kastet rundt, og skremte sinn. Han reiste seg fra kroken, føttene skalv under ham. Tumlende i mørket fant han døren, trykket ned klinken og falt ut i strømmende svart vann. Bak seg kjente han en hånd klemme om foten. I strømmene bak ham kjempet de små, de eldre og alle i midten. Det var en kamp mellom herskeren og dens underlegne. Kløkt var den eneste styrke, havet var overlegent. Han kjente seg dra med strømmen. Det var ikke mulig å feste blikket, mørket føk forbi, og et nytt slukte ham. En hånd grep hans, et lite fjes så opp på ham. Uskyldige øyne, dype og skremte. Med et krampaktig grep om hånden rev han med den andre tak i en stein. Holdt seg fast til hendene blødde. Forbi dem føk rester av liv. Minner av liv som var levd, og grunnlaget for nye. Alt virvlet forbi, alt det selvfølgelige var plutselig ingenting. Det tok på kroppen å holde seg fast. Øynene til den lille holdt ham bundet. Han klarte ikke gi slipp, men det gikk ikke lenger. Strømmene var for sterke. Nølende, med ristende, krampetatte muskler ble han hengende. Om han ga slipp i steinen ville de begge to drive med strømmen. Knuses og slenges i stein, rev og fjell. Om han ga slipp på sjelen han rådde over ville han kanskje bli hengende en stund til. Hånden åpnet seg. Et skremt blikk så opp på ham, bedende og engstelig. Rødkantede øyne, og en skjelvende leppe. Et uhørlig skrik slapp ut av munnen hennes idet de to fløt med strømmene. Kastet opp og ned, rundt og til siden. Det minnet om en brutal dans der målet var døden. En dans ringet inn i et eget minne, men uten at noen ville huske den. En anonym død ingen vil vite noe om, men historiene vil likevel ble fortalt, uten viten. Uten følelse og dramatikk. Uten at det går opp for en hva som egentlig skjer. En strime med blod fulgte dem. Hvem som blødde visste de ikke. Kroppene var utenfor rekkevidde. Man hadde ikke lenger kontakt med armer og ben. Slått inn i steiner og gjenstander hadde de flyttet seg langt, og sjelen var i ferd med å følge etter. En ny følelse fylte dem, som å våkne etter ditt verste mareritt, men også som å se korallrevenes blomstring for første gang. Brusende lyd som overdøvet alt annet. Bakken som tok et lettelsens sukk idet vekten av vannet forsvant. Ruiner og gjenstander, trær og søppel. En gravplass, fylt av elendighet og grusomhet. En gravplass der sorgen, smerten og døden lå ovenpå jorden, storslått og ødelagt der den bit for bit blir avdekket 78 og født på ny. Sjelers siste vandringsplass, mennesker siste smil. Lykkelige og ulykkelige, kjærester og venner, alle delte skjebne og hvileplass. Vannet trakk seg tilbake, slik en dyne brettes av en sovende. Forlatte kropper liggende der bakken avdekkes, andre flytende med ut i det store åpne hav. Ut på en siste reise med makten som gjorde slutt på alt. Med den tingen menneskets krefter ikke kan overvinne. Mannen med ljåens redskap og følgesvenn, havet og dets uendelige makt. Idet vannet trakk seg tilbake kom solens varme tilbake på jorden, som en ledende vei for de forlatte kroppers sjel. For de som skulle finne veien opp fra jorden. Opp fra gravplassen. Et menneske fløt med vannet. Hodet dunket, og bevegelsesevnen var redusert. Med armer og ben flytende ut til siden, dunkende inn i steiner og bunnen føk det. Øynene var åpne, og nysgjerrige. Rundt var det mørkt, men det ble raskt lysere. Havets mange blomster og planter kom til syne. Små fisker tumlet i vannet. Kastet seg frem og tilbake, uten å være sjefen over sine egne bevegelser. Overalt lå det istykkerrevne koraller og knuste skjell. Øynene lette over landskapet rundt seg, søkende etter tegn på luft, liv og land. Alt som kunne sees var hav, skjell og tang. Men alt var et fryktelig rot. Tiden gikk sakte, som om hvert sekund tok en evighet. Lungene snørte seg sammen, og det eneste som ble tenkt var tanken: Nå dør jeg. Mennesket hadde et glassaktig blikk, som om alt på innsiden hadde sluttet å fungere. Men bak øynene nappet det i nervetrådene. Hjernen slukte alle inntrykkene. Alt rundt virvlet som tornadoer. Steiner ble sakte slynget opp, og ting ble slept langs havbunnen. I en bortgjemt krok lå to sjeler i hverandres armer. To underlige vesen i grønt. Kun først som et glimt, så senere klarere. Hender foldet krampaktig i hverandre. Liggende rolig i strømmende sjø, oppreist hav, rasende storm. Synet blir grumsete, mot egen vilje forsvinner alle bildene. Svinner hen, og vil aldri bli fortalt. Det som skjer i havet, blir i havet. Sakte stiger sjelen ut av kroppen, opp av vannet og opp mot himmelen. Sammen med skjell, steiner og tang virvler det tomme skallet av et menneske videre. Som om ingenting noen gang ville være som det var, ble ting rykket vekk fra sin ordinære tilværelse, og inn i et nytt liv. Om det ble noe. I ensom majestet mellom gravene, en fallen storhet. En underlegen sjel slått på kne av sin hersker. Stoltheten er skjøvet vekk. Veltet av bølgen står steinen. Underlegen, og langt forbi sin storhetstid. 79
Page 1 and 2: De 35 noveller i denne bog har det
Page 3 and 4: ORD I SAND 35 noveller skrevet af s
Page 5 and 6: Sukkerdød af Tone Gjesdal Bjørnda
Page 7 and 8: ”Og hva så?” ”Kan jeg få? K
Page 9 and 10: Steen var hjemme sent på eftermidd
Page 11 and 12: manliga rösten i salen. Hon nickad
Page 13 and 14: - Flåt… hasplade han ur sig då
Page 15 and 16: Spindelvev i vinduskarmen af Heidi
Page 17 and 18: melsk, alle tanker om det vonde som
Page 19 and 20: org for mere end 600 år siden. Ja,
Page 21 and 22: hendes far inviterede det meste af
Page 23 and 24: Jag är en skam för människosläk
Page 25 and 26: för att lämna henne ifred. ”Vi
Page 27 and 28: Hun gikk rundt svingen og opp på h
Page 29 and 30: del af en klike. Sarah startede i m
Page 31 and 32: De falne af Anders Nordli Knudsen,
Page 33 and 34: vi først snakker om det, så var j
Page 35 and 36: Det nøgne skrig fra skoleklokken f
Page 37 and 38: Isklumpen af Lisa Jagemark, Sverige
Page 39: en av sina fiender. Hon drog efter
Page 43 and 44: heller inte den som gav upp så lä
Page 45 and 46: Det perfekte menneske af Kim Stig A
Page 47 and 48: aldrig rigtigt sagt mig noget, men
Page 49 and 50: ekymret bestemor. Han måtte ringe
Page 51 and 52: men sikkert rant ut av ham, og han
Page 53 and 54: are på hovedet. Tom fumlede så me
Page 55 and 56: ”Jeg synes, han ser sød ud,” r
Page 57 and 58: ”Jeg tænkte, at vi kunne synge
Page 59 and 60: ”Gjør vel ikke det,” sa han me
Page 61 and 62: Insomnia af Kim Brander Lund, Sveri
Page 63 and 64: mycket som förtjänade stryk efter
Page 65 and 66: også løftes opp. Hun ser rett i
Page 67 and 68: Selvbiografi af Maja Damgaard Chris
Page 69 and 70: de vals igennem mig. Jeg følte mig
Page 71 and 72: ”Tor påstår att han är starkar
Page 73 and 74: svullna ögon efter timmar av sörj
Page 75 and 76: Bellas rum. Varsamt vecklade han up
Page 77 and 78: ten, hvor de tillot seg å være us
Page 79 and 80: henne med en ny styrke som vokste s
Page 81 and 82: doren utanför gäspade det och str
Page 83 and 84: Guttegreier af Emilie Brunsgård Ek
Page 85 and 86: Jack la en hånd om munnen hennes.
Page 87 and 88: sin mørke jakke. Det passede slet
Page 89 and 90: de smil og blikke. De bærer også
Page 91 and 92:
fenomen? Det kunde också vara ett
Page 93 and 94:
så om jag räknat allting rätt, s
Page 95 and 96:
mer manndige trekk som for eksempel
Page 97 and 98:
Vampyrens tåre af Thomas Bybjerg B
Page 99 and 100:
Hun åbnede pungen ”Tag den sedde
Page 101 and 102:
om at kunne snakke med et andet men
Page 103 and 104:
söker i all desperation skapa abso
Page 105 and 106:
döden döden döden döden döden
Page 107 and 108:
Inger och bakom henne skymtade rekt
Page 109 and 110:
Hendene fingret febrilsk med en sva
Page 111 and 112:
Vid Sjömagasinet såg jag anlednin
Page 113:
Clairvoyante Struds ret. Det ville
show all

Ord i sand.pdf - Brønderslev Forfatterskole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?