Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

uavhengighet til tross for opptak av institusjonen 5 . Jeg vil imidlertid forsøke å behandle Dolks
verk med et visuell kultur-perspektiv. Visuell kultur, eller visuelle studier er et relativt nytt
felt innen akademia som med en forlengelse av en semiotisk og strukturalistisk tankegang
søker alternative og kanskje i større grad demokratiske utvelgelser og metoder for behandling
av visuelle uttrykk. I følge James Elkins, en av visuell kultur-feltets hovedskikkelser, har
denne en teoretisk base grunnet i tenkere som Barthes, Benjamin, Foucault og Lacan 6 , men til
tross for sin forholdsvise utlevde arv synes visuell kultur imidlertid i størst grad å ta for seg
populærkulturelle, visuelle objekter fra de siste 50 årene 7 . Dette feltet har slik åpnet opp for en
tilnærming mot Dolks verk som et uttrykk i spenningsfeltet mellom samtidskunsten og
populærkulturen, som interessante visuelle tegn uavhengig av sin eventuelle status eller ikke-
status som kunstverk.
At det nettopp ble Dolks verk som ble gjenstand for min studie av gatekunst, grunner først og
fremst i at han både i kvantum og med kvalitative trekk er godt synlig i det offentlige rom. At
han opererer i min egen betrakterkontekst som er Bergen sentrum, har også vist seg å være til
stor nytte. Som en uavhengig uttrykksform kan det ofte vise seg å være vanskelig å lokalisere
slike verk, da disse ikke er annonsert av en offentlig og offisiell institusjon. At man er kjent i
en by og fra dag til dag passerer de steder slike verk forekommer, gjør det er langt enklere å
oppspore både nye og gamle verk og observere deres dynamiske og ephemerale karakter.
Konteksten, da i form av umiddelbare fysiske, konkrete omgivelser har også en sentral rolle i
mine verksanalyser. At disse er kjent, vil prege min forståelse og tolkning av Dolks lokalt
spesifikke billedunivers.
Dolk har i Bergen gjort seg i uttalt grad positivt bemerket gjennom sine arbeider. Hans verk
har av lokale politikere fått stå som gjenstand for en kulturpolitisk profilering, og media har
nærmest utelukkende benyttet hans verk for å illustrere den lokale gatekunstscenen. Tatt i
betraktning denne graden av mediedekning, og en uttalt politisk og institusjonell interesse, har
grunnlaget mitt for å skrive om feltet utviklet seg til en konsentrasjon rundt et ønske om å
5
Kunststatusen til dette uttrykket synes imidlertid å ha fått stadig større aksept i løpet av dette året som jeg har
skrevet denne oppgaven.
6
James Elkins, Visual studies: a skeptical introduction, Routledge, New York 2003
7
Selv om flere kunsthistoriske disipliner rundt om i verden synes å føle seg truet av denne banaliseringen av
høykunst - gjennom et likestilt fokus på ikke-kunst eller lavkunst, synes Kunsthistorie i Bergen imidlertid å ha
åpnet opp for et fokus på alternative visuelle fenomener samt alternative vinklinger til de tradisjonelle
kunsthistoriske objekter. Høsten 2007 ble det dannet en forskergruppe under benevnelsen visuell kultur på
instituttet for lingvistiske, litterære og estetiske studier, hvor blant annet dette master-prosjektet om gatekunst
blir behandlet med interesse.
10