Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

At gatekunsten blir underlagt og videre gjør seg avhengig av økonomiske og
kontrollkulturelle omstendigheter har parallelt med denne voksende kunstinstitusjonelle
oppmerksomheten rettet mot uttrykket, blitt problematisert og stilt spørsmål til. Den
bergensbaserte kunstteoretikeren og kritikeren Øystein Hauge, mener at gatekunstverk
kunstnerisk ikke er sterke nok til å ha verdi i et galleri 169 , i tillegg har han i en anmeldelse av
den lovlige graffitiveggen ved sentralbadet påpekt at dette visuelle uttrykket er i ferd med å
bli underlagt en kontrollkultur som uttrykksformen taper på 170 . Dette utsagnet kan forstås som
om han hevder at når kunstinstitusjonen fatter interesse for uttrykksformen mister den sitt
tilsynelatende viktigste trekk med å være en ideologisk uavhengig, antikapitalistisk og
ulovlig-på-gaten-basert uttrykksform. Slik har det også vært hevdet at hva flere av samtidens
gatekunstnere driver med, er, for å bruke Hauges uttrykk, ”prostitusjon” 171 , og at de i så måte
bryter ned den ideologien som gatekunsten har berodd seg på til nå.
I en artikkel i BT uttaler direktør for Astrup Fearnley-museet i Oslo, Gunnar Kvaran, at
graffiti er en motstanskultur, at bildene er viktig men prosessen med sitt poeng at den er
kriminell er viktigst: ”Denne kunstformen stiller spørsmål ved det selvsagte, ved den
konvensjonelle kunsten og den har et språk som har tapt de «farlige» premissene som den
bygger på, idet den ikke lenger er ulovlig”. BT viser til at Kvaran frykter at uttrykket mister
energi når det blir fremstilt på graffitivegger, en energi som det får nettopp gjennom sin
«outsider»-posisjon. I tillegg hevder han at det er viktig at det ikke mister sitt
overraskelsesmoment 172 .
Morten Kvamme som har samarbeidet nært med Dolk, og blant annet vært kurator for hans
verk på kulturhuset Fysak [fig.11], uttaler imidlertid at ”All Street Art handler ikke
nødvendigvis om opprør. Penger skaper også kompromisser” 173 . Hva som uansett er sikkert er
at når gatekunst settes inn i slike kunstinstitusjonelle rammer, er det med på å redusere
grensene mellom subkulturelle miljøer og Kunsten, mellom lavkultur og høykultur. Dette er
imidlertid ikke et nytt fenomen, at populærkulturen beveger seg inn på kunstens felt og
påvirker dette eksplisitt har vi sett tidligere. Den populærkulturelle tematikken og formspråket
som gatekunstnere i stor grad anvender, er tilnærmet den av 50-tallets kunstretning Pop Art.
169 BT, “Mener graffiti ikke fungerer i galleri”, 16.07.2007
170 BT, “Art in your face!”, 07.10.2005
171 BT, ” Mener graffiti ikke fungerer i galleri”, 16.07.2007
172 BT, ”- Aldri i min tid!”, 22.10.2005, www.bt.no/kultur/article215912.ece
173 Personlig møte med Morten Kvamme, 11.04.2008
87