Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

problematisk for graffitimiljøet selv å avklare termer for de ulike uttrykkene, og derfor er
begrepsavklaringer tildelt en forholdsvis stor plass her.
Med en tematisk inndeling vil jeg i kapittel tre fokusere på et utvalg av Dolks arbeider. Største
delen av disse verkene foregår i et offentlig rom i konstant bevegelse, de står låst til den
urbane veggen men denne er ikke bastant og beskyttet. Som en del av veggens tekstur står de
heller ikke som konstante størrelser, men innehar et nødvendig forhold til sine dynamiske
omgivelser, og det er konsekvensen av dette jeg her vil vise til.
Som en følge av å ha blitt fremstilt og behandlet av kunstinstitusjonen, befinner Dolks verk
seg i et spenningsfelt mellom visuell populærkultur og samtidskunst, noe som også plasserer
gatekunsten i et beslektet felt til det som popkunsten opererte i. Basquiat og Banksy har begge
vært utstilt side om side med Andy Warhol, og popkunsten hevdes også å være en
utslagsgivende forløper for gatekunsten. I fjerde kapittel kommer jeg til å se nærmere på
hvilke trekk ved denne retningen det er gatekunsten har etterlevd. Den stedsavhengige
egenskapen ved Dolks verk er heller ikke nytt innen kunsthistorien. Med fokus på verkets
lokalisasjon og sted/verk-problematikken er det nærliggende å trekke linjer til retningen
stedsspesifikk kunst, hvor verkene på samme måte som Dolks sjablonger gav seg over til
konteksten og omgivelsene for å bli formalt bestemt og styrt av den. I forlengelsen av Kwons
nevnte tanker og problematiseringer her, er relasjonene i gatekunsten, særlig den mellom verk
og betrakter, av interesse for den videre diskusjonen. Og forlengende vil jeg også her ta opp
noen spørsmål fra den relasjonelle estetikken.
I løpet av den tiden jeg har arbeidet med oppgaven har det som nevnt tilspisset seg en debatt i
media som jeg vil ta opp og beskrive i siste kapittel. En kulturpolitisk disputt mellom
politikere, politimyndigheter og kulturbyråkrater i Bergen og Oslo, hvor begrepene tagging og
graffiti står sentralt i forhold til et forskjellig toleransenivå disse byene imellom.
Høyrepolitikere fra Bergen har gått ut med varme omtaler av Dolks verk og gatekunst
generelt, og dette kapittelet ser nærmere på hva disse verkene innehar av verdi som denne
positive oppmerksomheten grunner på.
13