Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

uttrykksform slik Høigård her beskriver. Om institusjonalisert graffitikunst kan og bør
plasseres innenfor denne klassen av verk ønsker jeg ikke komme inn på her, men hva som er
sikkert er at det oppstår stadig flere variasjoner av uavhengige verk ute i det offentlige rom.
Alternative stiler og metoder i stor grad influert av grafisk design synes å ha erstattet den
tradisjonelle typografisk baserte graffitien med benyttede logoer og i større grad ikonografiske
uttrykk 101 . Jeg vil nedenfor komme inn på og se nærmere på et utvalg av disse som er
relevante i forhold til den videre diskusjonen av Dolks verk.
Sjablongteknikkens historie
Sjablongteknikken er verken ny i gatekunstsammenheng eller som kulturhistorisk fenomen,
den er faktisk antatt å være en av de tidligste kunstteknikkene vi kjenner til, og kan spores
tilbake til 22000 år gamle hulemalerier 102 . Våre forfedre brukte altså en beslektet teknikk for
merkesetting på huleveggene som den Dolk bruker for den urbane veggen i dag.
Utgangspunktet for disse merkene var selvsagt ikke utkuttede bilder omhyggelig redigert i
Photoshop, men enklere motiv som for eksempel utøverens egen hånd. Ved å legge denne opp
mot en vegg og benytte hule beinrester for å blåse på fargepigment, ble resultatet en negativ
form av håndflaten festet på huleveggen.
Historien for denne metoden for dekorasjon og merkesetting fortsetter, slik Tristan Manco
forteller, med egypternes utkuttede former av lær eller papyrus som ble brukt som dekorasjon
i pyramidene. Han påpeker også at kineserne benyttet sjablongteknikken for motiver av blant
annet Buddha-figurer på silke for dekorasjon, og at denne metoden spredte seg fra Asia til
Europa hvor den fra middelalderen har blitt benyttet som dekorativ metode for utsmykking av
kirker, møbler, tekstiler og tapet. Mange forbinder kanskje sjablongteknikken med
interiørdesign og dekorasjon, gjerne i form av border langs veggen av repeterende motiv. Den
eksklusive Pochoir-metode av fransk opprinnelse er kjent fra Art Deco-stilen 103 . Mot slutten
av 1800-tallet ble teknikken benyttet som en økonomisk metode for å fargelegge kunstner-
101 Tristan Manco, Street Logos, Thames and Hudson, New York 2004 (rev utg. 2005), s.7 – s.9
102 Manco, 2002, s.7. Se også Grove art Online, ”Stencilling: Techniques”,
www.groveart.com/shared/views/article.html?section=art.081284.2, for utdypelse av sjablongteknikkens
historie.
103 “Stencil […] Known in France as pochoir and used extensively on picture postcards, stencilling developed
into a luxury trade associated with interior design […] and high fashion and was used in such magazines as the
Gazette du bon ton (7 vols from 1912)”. www.groveart.com/shared/views/article.html?section=art.081284.2.
41