Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

(det beskrives imidlertid som ”bilder med signaturer eller merker”), adskilles begrepet fra de
øvrige, mer forseggjorte uttrykk i det offentlige miljø. Men det er likevel ikke alle som ønsker
dette skillet: Graffitikunstner Rune J. Svendsen/Jedy konstaterer at ”Det som er helt
grunnleggende er at graffiti og tagging er to sider av samme sak. Jeg som utøver ville vært
helt historieløs dersom jeg fordømte opphavet til det jeg driver med” 140 .
Manco påpeker at innen all graffitiutøvelse ser det ut til å være både destruktive og kreative
krefter:
”some graffiti is over-ridingly about defacement – window scratching, tagging and
trowups (usually rapidly executed bubble letters or simple pieces using few colours).
These are specifically aimed at getting the most coverage possible. Although some
defend this activity as an issue of free expression or claiming of public space, most
people would condemn its destructivness 141 .”
Her setter han tags og throw-ups som synes mest opptatt av kvantitet, opp mot mer kreative
former som sjablongkunst og piecer. Utøverne av disse sistnevnte påpeker han, synes å ha
mer respekt for private eiendeler, vakre og kulturelt betydningsfulle bygninger. De synes å ha
en selv-justis i forholdet til steder de velger å sette sitt merke på 142 .
Nettopp dette aspektet med valg av sted og konsekvenser for dette valget er hva jeg vil
komme inn på i neste kapittel. Her vil jeg vise at for Dolk, og kanskje for mesteparten av
gatekunsten, men særlig for sjablongkunst, er ofte bakgrunnen like viktig som hva som blir
tilført den. Dette aspektet kunne kanskje vært tatt med i betraktning om man søker å skille
gatekunst fra tradisjonell graffiti, for i sistnevnte spiller stedet en rolle utelukkende fordi det
er et bra sted som mange ser, eller det at det er risikofylt og et vanskelig tilgjengelig sted å
male på. I gatekunsten eller paragraffitien kan det virke som valget av sted imidlertid er mer
knyttet opp mot estetikk, at elementer på, ved og i konteksten og det valgte stedet, spiller med
den tilførte sjablongen og blir en del av verket, både kompositorisk og meningsbærende.
140 BT, “Kunstner: - Uheldig krimstempel”, 21.10.2007, www.bt.no/lokalt/bergen/article427837.ece
141 Manco 2002, s.9
142 Manco 2002, s.11
56