Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Oppmerksomheten rettet mot graffiti i dag kan hevdes å så smått ha flyttet seg fra 1990-
tallets noe overdrevne fokusering på vandalisme og hærverk, til en bredere interesse for
gatekunst som et visuelt interessant fenomen. Dette kan grunne i at graffitiuttrykket har
ekspandert, den uavhengige uttrykksformen har blitt svært populær og flere variasjoner
vokser stadig fram som alternativer til det tradisjonelle uttrykket. Dolks metode av
spraymaling gjennom sjablonger er ett av disse uttrykkene som i løpet av de siste årene synes
å ha fått økt oppslutning blant utøvere av et ulovlig visuelt uttrykk i det offentlige rom. Slike
verk utført ved hjelp av sjablonger er likevel ikke et nytt fenomen i graffitisammenheng; siden
80-tallet har det særlig i Frankrike blitt benyttet en slik teknikk for verkutførelse, parallelt
med graffitiens sedvanlige bokstavmotiver 71 . Det er imidlertid først i løpet av de siste årene
det har vært snakk om å skille slike alternative former for graffiti fra den mer tradisjonelle
New York-stilen (begrepsforklaring følger) som de fleste forbinder med termen.
Begrepsavklaringer har vært oppe til debatt, og nedenfor viser jeg til hvordan enkelte stemmer
tilsynelatende ser ut til å forsøke å differensiere et slikt uttrykk som Dolks ved å benevne
disse verkene som gatekunst til fordel for graffiti. Til tross for dette er Dolks verk likevel, i
kraft av å inneha slike felles egenskaper som å være uavhengige og i utgangspunktet ulovlige
uttrykk i det offentlige rom, nødvendigvis forbundet med tradisjoner for hvordan slike
visuelle tegn har blitt benevnt fram til nå, altså som graffiti.
Graffiti står i Thames and Hudsons Dictitionary of Art Terms definert som: “Graffiti: (lt.
`scratched drawings`) Words or drawings (often obscene), scrawled or scratched on walls,
etc., usually in public places.” 72 . Dette har sin opprinnelse i det italienske begrepet sgrafito: “
Sgrafito, sgraffiato (lt.`scratched`) The technique of scratching through one layer- of
PLASTER on a wall, or of SLIP on a pot- so as to reveal another of contrasting colour.” 73
Den tekniske utførelsen av hva store deler av det som betegnes som både graffiti og gatekunst
i dag, må likevel sies å kvalitativt heve seg over det å være innrissinger eller skribling,
begreper som kanskje viser til en mer tilfeldig utøvelse. Mange av de verk som utøves nå (og
for så vidt siden 80-tallet) under termen graffiti, er av forseggjort grad og av kvalitet utover en
rissing på en tilfeldig bakgrunn. Men, graffiti er altså ikke et nytt fenomen, før sprayboksenes
tid ble kommentarer skrapt inn i veggen eller det ble brukt kull og kritt for å kommunisere
tegn i det offentlige rom, på tilnærmet vis som i dag.
71 Tristan Manco, Stencil Graffiti, Thames and Hudson, New York 2002, (rev.utg. 2004)
72 Thames and Hudson, Dictitionary of Art Terms, UK, London, 2003
73 Ibid.
33