Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

4.3 Gatekunst og ”relational specificity”
Gatekunst i dag synes å eksistere som verk i et utall alternative former enn i sin opprinnelige
tilstand. Som fotografier lagt ut på nett, som trykk eller lerret - tilgjengelig for den som skulle
ønske å ha et slikt bilde i stuen sin, som fotokunstverk i seg selv utstilt under fotografens
navn, som fotografier i bøker som tar for seg gatekunst, på tildelte vegger, eller som
tradisjonelle kunstverk innenfor den hvite kuben. Men er gatekunst fremstilt slik et bedrag på
samme måte som Serra hevder at sine verk utstilt var? Truls Ramberg kritiserer Aagaard for å
til en viss grad bedra gatekunstens opprinnelige uttrykk, og Gunnar Kvaran uttaler som nevnt
at uttrykket mister sin energi ved å bli lagt til rette for med graffitivegger.
Da jeg spurte Dolk om han hadde noen tanker rundt at hans verk i stor grad blir betraktet som
fotografiske utsnitt av en annen avsender, uttalte han ingen skepsis til dette 216 . Serras tidligere
siterte essensialisme synes altså kanskje ikke å være like aktuell i dag, og i følge Kwons
betenkninger, som jeg nevnte i starten av kapittelet, kan dette være grunnet en endring i vår
oppfattelse av stedet som grunngiver for vår egen, og dermed alle tings identitet. Etter å ha
lagt ut om verkene i kunstretningen stedsspesifikk kunst og deres i utgangspunktet
plassbundne identitet som ble revet opp av en nomadisk tilværelse i etterkant, hevder Kwon
helt mot slutten i sin bok at vi kanskje må se på slike fremstillinger ”next to another”,
istedenfor ”after another” 217 . For selv om disse verkene, til tross for at de er fysisk flyttet, eller
fremstilt som fotografiske avbildninger, har de fremdeles iboende relasjoner til hverandre.
Siden store deler av denne problematikken også kan spores ved å se på gatekunstverk som
reproduksjon, samt den institusjonaliserte gatekunsten, vil det kanskje være hensiktsmessig å
også se på disse verkene og dette uttrykkets ulike fremstillinger med en beslektet innstilling.
Kwon beskriver sitt virke som teoretiker slik:
”Whether we enjoy it or not, we are culturally and economically rewarded for
enduring the “wrong” place. We are out of place all too often. Or, perhaps more
accurately, the distinction between home and elsewhere, between “right” and “wrong”
places, seems less and less relevant in the constitution of the self” 218 .
216 Spm.: ”Mange ser verkene dine sekundært, som fotografiske utsnitt og dermed tolkninger av din valgte helhet
og plassering. Har du noen formening om dette?” Svar: ”Nei”. Personlig korrespondanse via mail, 04.08.2007
217 Kwon, 2002, s.166
218 Kwon, 2002, s.157
105