Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

en absolutt dobbelhet. På samme måte som i Friele-sjablongen vokser også denne figuren ut
av veggen, denne gangen med en gradvis oppbygd kontrast fra bunnen til toppen. Motivet
som pryder skjorten er et av forrige århundres mest berømte bilder; det er kunstneren Jim
Fitzpatricks gjengivelse av Alberto Kordas fotografi fra 1960, gjennom hvilket Ernesto
Guevara de la Serna ble foreviget som en ettertenksom og alvorlig leder. Revolusjonæren med
dette noe nedstemte uttrykket, er blitt masseprodusert i den grad at det nå er slik vi kjenner
han. Uttrykket i seg selv er ikke grunnet i annet enn at fotografiet ble tatt i en begravelse han
deltok i. Mannen slik han egentlig var, er kanskje mer autentisk fremstilt av Dolk; en
gjengivelse av Roberto Salas sitt fotografi fra 1963, altså som en sigarrøykende, fornøyd og
stolt mann. Kontrasten mellom disse to bildene av samme mann er stor.
Gjennom Fitzpatricks fotografi har den latinamerikanske frigjøringshelten blitt et politisk
forbilde og ikon, men også et symbol for revolusjon og sosialistiske idealer. Men, fotografiet
har også blitt slukt opp av kapitalismen og blitt visuell populærkultur; reprodusert på en lang
rekke produkter som T-skjorter, postere, kaffekrus, babyklær, møbler og undertøy, har det
kanskje mistet noe av sin originale politiske kraft. I første hånd er det lett å tolke sjablongen
som en kritikk av slike masseproduserte politiske ikoner, og dagens samfunns tingliggjøring
av meninger og holdninger. Slik det i dag er mulig å få kjøpt utallige variasjoner av
palestinaskjerf på Hennes og Mauritz, er Dolks sjablong her, med motiv av et politisk ikon
som peker ned på en variasjon av seg selv som masseprodusert motebilde, en kommentar på
ikoner som i samtiden benyttes i større grad som moteeffekter enn for uttrykte politiske
holdninger. Likevel, når Dolk setter sin egen signatur under t-skjortemotivet viser han at han
selv er en del av dette samfunnet. Han synes å være bevisst på og poengtere eksplisitt hvordan
han er med på å bruke dette samme ikonet i nettopp en populærkulturell sammenheng. Che-
figuren har også slik som Friele-figuren, en håndstilling som referer til hip-hop-kulturen, og
det kan tenkes at verket setter opp sell out av det politiske ikonet, symbolet på en ideologi,
mot sell out av den i utgangspunktet ideologiske gatekunsten. Det kan her tenkes at Dolk
identifiserer seg med Che, som en frigjøringshelt for graffitiuttrykket som i den siste tiden har
blitt masseprodusert og ”mainstream”. Den samme sjablongen er også å finne i klesbutikken
Carlings i strandgaten, etter en vennetjeneste han utførte i 2005 238 . Carlings er for så vidt også
et sted hvor t-skjorter med Che-motiv sannsynligvis kunne blitt solgt. Alt dette uttrykker Dolk
med den sedvanlige dosen humor; en fyr ikledd en t-skjorte med motiv av seg selv på.
238 Personlig korrespondanse med Dolk via e-mail
118