Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Dette verket [fig.30] går inn i rekken av Dolks mange motiver med små barn. Hvorfor
portretterte barn er en så stor del av kunstnerens produksjon er det vanskelig å uttale seg
om 155 , men med den kulturelle forståelsen vi har av barn i dag, er de ofte forstått som
mennesker som ikke ennå er formet av samfunnet, som uttaler seg ærlig og rett fram og slik er
sannhetsformidlere av et budskap. Denne gangen er sjablongen en abstrahert avbildning av et
alvorlig barn med bøyet hode, lukkede øyne og foldede hender. Over barnets hode er det
plassert et spørsmålstegn, og over det igjen Dolks signatur. Bønnegesten blir satt opp mot
spørsmålstegnet, og via barnets uskyld blir kommunikasjonen mellom mennesket og våre
guddommer problematisert. Det kan tolkes som om barnet retter et spørsmål i bønn til sin gud,
men siden dette ikke gis noen øvrig utdypning er det også mulig å se på motivet som et
problematisert spørsmål over bønn som kommunikasjonsmiddel i seg selv.
Også for dette verket er arkitekturen av stor betydning for uttrykket, kunstneren tar her i bruk
en linje i den arkitektoniske dekoren for å avskjære motivet, som en ramme. Men, i kontrast
til det forrige omtalte verket, er denne sjablongens plassering også et eksempel på bryting av
grenser og dissonans mellom motiv og bakgrunn. Dolk kunne i forhold til flateområdet
plassert sjablongen sentrert og følgende mer kompositorisk harmonisk på denne i seg selv
underlige hjørnepilasteren. Han har likevel valgt å la sjablongen så vidt flyte ut fra de
eksisterende flater og grenser av det arkitektoniske elementet. Barnets hender glir med en
anelse rundt hjørnet og lar seg skimte fra andre vinkler. Nedre del av sjablongen føres også to
centimeter videre, den fortsetter på baselisten som er klart avgrenset fra hjørnepilasteren og av
et annet materiale. Det er vanskelig å si hvorfor kunstneren har valgt dette litt frustrerende
grepet. I graffiti og sjablongkunsten kan det alltid være en mulighet for at hastverk grunner i
skeive motiver og en komposisjon som kan synes ubearbeidet. På den andre siden er Dolk
som regel pertentlig på dette området, selv om hans tilførte sjablonger av og til er litt skeivt
plassert i forhold til veggenes kanter, er de likevel nesten alltid velkomponert i forhold til
flateformatet. Derfor kan jeg ikke se annet enn at denne plasseringen, med dens bryting av
hjørner, er et bevisst og intendert trekk.
Fotografiet viser fire ulike materialer: hjørnepilasteren i glatt, lys marmor, basen som følger
bakken i granitt, glattere polert enn marmoren i søylen, veggene som kan synes å være
155 Dette er, kan hevdes, et slikt tilfelle hvor anonymiteten bak pseudonymet til kunstneren gir begrensninger for
en tradisjonell tolkning. Vanligvis ville man som kunsthistoriker kanskje trukket forbindelser til kunstnerens liv
for å forklare motiv-valgene, i dette tilfelle er derimot en slik fremgangsmåte for tolkning langt vanskeligere.
67