Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

Fig.57, Politisk propaganda-sjablong 5.2 Uttalte holdninger av politisk art De lokale høyrepolitikere Warloe og Friele har altså gått ut gjennom media og fremmet graffiti som uttrykksform, noe de har gjort i stor grad på grunnlag av og illustrert ved Dolks verk. Disse sjablongene har gjennom en slik positiv oppmerksomhet fått stå som kvalitetseksempler på en uttrykksform som i utgangspunktet vel godt kan sies å ikke vekke den største velvilje blant menigmann. Det var en fire siders artikkel i Dagens Næringsliv som omhandlet Banksys suksess på kunstmarkedet, som for alvor kjørte i gang denne mediale oppmerksomheten 244 . Siden våren 2007 har BT og BA jevnlig ført artikler om uttrykksformen. I starten fokuserte også disse avisene, som DN, i stor grad på Banksys og Dolks salgssuksess, samtidig som de lokaliserte hvor verk av disse kunstnerne har vært og ennå eksisterer i byrommet. I forlengelse av dette kom det stadig flere innlegg, debatter vokste fram omkring tagging og graffiti i byrommet og det ble oppfordret i nettavisene til å uttrykke sin mening om uttrykksformen bør anses som kunst eller hærverk. Høsten 2007 forlenget debatten seg til en mellom Oslo og Bergen, da omkring forholdet mellom lovlige graffitivegger, tagging og hærverk. Etter denne ble det igjen gjennom media gjort oppmerksom på det voksende hærverksproblemet i Bergen, det ble påpekt at antallet anmeldte 244 Dagens Næringsliv, ”Rett fra gata”, 17.02.2007 120
graffitiforhold hadde fordoblet seg på et år, og nå fikk politiaksjonen mot taggerne oppmerksomhet fra media 245 . Til tross for dette forsatte høyrepolitikerne sin kampanje for uttrykket. Warloe uttaler at det er uaktuelt med nulltoleranse for graffiti for Bergen, og Frieles kommentar da karikaturen av han ble malt over var i BT denne: ”Nei det var kjedelig. Hvis ikke byen kan tillate litt sjarm blir den altfor byråkratisk og kjedelig. Helt uavhengig av at det var meg som ble portrettert, så mener jeg at Dolk er en dyktig kunstner. Han gav broen en renessanse. At grafittien ikke fikk stå, er smålig… Gjort er gjort, men vegvesenet bør være litt rausere i fremtiden.” 246 Dette tydeliggjør politikken i Bergen sin holdning i forhold til dette visuelle uttrykket. Friele henviser som nevnt til uttrykksformen som profesjonell og legger den i så måte høyere enn ”ordinær” tagging, han bruker et såpass positivt adjektiv som ”sjarm”. Warloe på sin side har også gått ut offentlig med positive uttalelser om Dolks verk. Sommeren 2007 kunne man lese i BT at han hadde kjøpt et verk av gatekunstneren, og han uttaler i artikkelen at Dolk og gatekunstnere ikke kan anses som kriminelle. 247 I forlengelse av debatten mellom Bergen og Oslo seinere på året uttaler han at: ”Det er tydelig at synet på kunst er noe forskjellig. I Bergen har vi et moderne og fremtidsrettet kultursyn. Vi ønsker at Bergen skal være en mangfoldig og moderne kulturby. Graffiti er en kunstform som har eksistert i den vestlige verden i mer enn 30 år. Graffiti er dessuten en viktig kunstform som har påvirket billedkunst oppigjennom de samme årene ganske betydelig.” 248 Det er tydelig at byråden vil fremstille Bergens politikk som både mer tolerant og med en mer nyansert forståelse enn den i Oslo. At det på vestlandet er kulturbyråden som uttaler seg om saken mens det i Oslo blir tatt hånd om innen samferdsels- og miljøsektoren, viser også til to ulike oppfatninger av hvordan et slikt visuelt uttrykk forståes og bør behandles. 245 I etterkant av denne debatten har igjen Banksys besøk til byen blitt omtalt. BT har nylig påpekt at verkene briten satt opp under sitt besøk i Bergen i 2003 har blitt fjernet, og at følgende har verk som i dag er verdt flere millioner er blitt malt over. BT, ”Solgte graffiti for tre millioner”, 10.03.2008, samt ”Kverket kunst for millioner”, 10.03.2008. 246 www.bt.no/lokalt/bergen/article402969.ece 247 BT, ”Gatekunst på byrådskontoret”, 24.07.2007, www.bt.no/bergenpuls/utstilling/article387897.ece 248 NRK, ”- Lovlige graffitivegger rekrutterer taggere”, 19.09.2007, www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3510166 121
Page 1 and 2:
Linda Myklebust Studentnr. 154387 G
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse Forord ……
Page 5 and 6:
Billedliste Forside: Lite Grønt Ro
Page 7 and 8:
Fig.48: Obey, London Øst, tatt hø
Page 9 and 10:
utelukkende på å formidle gatekun
Page 11 and 12:
forstå, først grunnlaget for denn
Page 13 and 14:
problematisk for graffitimiljøet s
Page 15 and 16:
I løpet av de siste par årene har
Page 17 and 18:
flaksende due, som er plassert litt
Page 19 and 20:
for å beskrive skyggene og konture
Page 21 and 22:
Hyppige gjengangere i Dolks produks
Page 23 and 24:
Allerede i starten av Dolks karrier
Page 25 and 26:
kronen til burgergiganten - ble kj
Page 27 and 28:
Fig.11, SleepWalking Lokalt er det
Page 29 and 30:
har de absolutt 57 . Selv nonfigura
Page 31 and 32:
personlighetene og deres yrke som e
Page 33 and 34:
Oppmerksomheten rettet mot graffiti
Page 35 and 36:
Dolks verk i en større sammenheng
Page 37 and 38:
være ”oppe”, altså å tagge m
Page 39 and 40:
2.2 Kulturen i graffiti og gatekuns
Page 41 and 42:
uttrykksform slik Høigård her bes
Page 43 and 44:
motstandskultur. Og teknikken bruke
Page 45 and 46:
deal. Purken sier bare at du må ta
Page 47 and 48:
Selv om Dolks motiver kan hevdes å
Page 49 and 50:
Gatekunstnere benytter seg også av
Page 51 and 52:
2.4 Gatekunst eller graffiti, taggi
Page 53 and 54:
Gatekunstnerne selv er blant de som
Page 55 and 56:
språkforråd. ”Tagging” var et
Page 57 and 58:
Fig.27, Telefonkiosk Kapittel 3: Ga
Page 59 and 60:
stedet er styrende for en videre to
Page 61 and 62:
denne nå er delvis rødlig og fors
Page 63 and 64:
og veggen som sjablongen er plasser
Page 65 and 66:
og legger i så måte nedre del, be
Page 67 and 68:
Dette verket [fig.30] går inn i re
Page 69 and 70: plasseres hvor det skulle passe i f
Page 71 and 72: Patina, konsekvenser for utendørs
Page 73 and 74: verdigrad [fig.35]. Veggen står n
Page 75 and 76: plasseringene (for eksempel i fig.3
Page 77 and 78: Fig. 41, Flower Power Slike sentral
Page 79 and 80: gatekunsten som tildeler verket en
Page 81 and 82: utover det tildelte området 161 .
Page 83 and 84: Fig.45, Toer Kap 4: Mellom stedsspe
Page 85 and 86: visuelt kunstuttrykk ikke nødvendi
Page 87 and 88: At gatekunsten blir underlagt og vi
Page 89 and 90: om. Utstilt under termen ”gatekun
Page 91 and 92: kommer synlig tilstede, og nettopp
Page 93 and 94: Fig.52, Mona Lisa Ulike tolkninger
Page 95 and 96: fastsatt lokalisasjon, ble fremstil
Page 97 and 98: også Dolks verk direkte forbundet
Page 99 and 100: Nå har det seg slik at vi i det si
Page 101 and 102: Gatekunstnerne som fikk stille ut p
Page 103 and 104: som har betraktere på tvers av lan
Page 105 and 106: 4.3 Gatekunst og ”relational spec
Page 107 and 108: av verkets referanse, for det er al
Page 109 and 110: flyktige i seg selv. Gatekunst er i
Page 111 and 112: kommunisere med betrakteren. Dette
Page 113 and 114: Fig.55, Herman Friele Kap 5: Politi
Page 115 and 116: At det er den politiske høyresiden
Page 117 and 118: Her spiller altså både stedsplass
Page 119: Det tidligere omtalte Flower Power
Page 123 and 124: nederste delen av baksiden til Kuns
Page 125 and 126: publikum og myndigheter som søker
Page 127 and 128: Utøver av en ulovlig kunstform Deb
Page 129 and 130: av sted, tjener i så måte bedre p
Page 131 and 132: med. Dette på tross av at han stå
Page 133 and 134: Avslutning Dolks symptomatiske bill
Page 135 and 136: Dolks verk som befinner seg i et sp
Page 137 and 138: Bøker: • Banksy, Wall and Piece,
Page 139 and 140: • BT, ”Gatekunst på byrådskon
Page 141 and 142: Nettsteder: • www.andrethegiant.c
show all

Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?