Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

og veggen som sjablongen er plassert på er unik, og siden denne er en så fundamental del av
verket, blir følgelig hver reproduksjon og hvert verk enestående. Den hvite grunningen av
bakgrunnen, et grep som jeg nevnte i første kapittel at Dolk anvender i flere av sine verk, gir i
tillegg motivene med sine i utgangspunktet fastsatte sjablongformer, en tilfeldig og dermed
original kvalitet.
Det er imidlertid ikke utelukkende bakgrunnens umiddelbare fysiske egenskaper som skaper
et verks særegenhet. Denne Dolks motiv av en mynttelefon med avrevet og etterlatt rør, er et
motiv som legger føringer for å tolke ut et aktivt handlingselement. Hjertet i sin tur spiller
videre på dette og gir indikasjoner på hva en ennå ikke avsluttet samtale har handlet om. Den
melankolske tematikken har man tidligere sett hos Dolk, blant annet i Heart [fig.8]. Dette er
altså ikke bare et beskrivende bilde, en illusjon av en telefonkiosk plassert hvor man kanskje
kunne forventet å finne en slik. Et poetisk handlingselement er lagt til som i flere av Dolks
motiver. I så måte tilfører disse sjablongene huset eller bakgården de er plassert på en poetisk
verdi, stedet får en historie eller en fortelling knyttet til seg. Sjablongen i fig.28 som er
plassert i bakgården til utestedet Garage, kan i tillegg hevdes å inneha en sosial integrering
med Dolks valgte sted. Det kan tenkes at dette er en beskrivelse av en hendt situasjon, for
dette er et sted hvor det ikke er utenkelig at en telefonsamtale som en slik i sjablongmotivet
har foregått. Mest sannsynlig er det flere som en sen lørdagskveld har stått på dette konkrete
stedet og avbrutt en telefonsamtale med en avsender som forgjeves har uttrykt sin kjærlighet.
På den ene siden kan det altså tenkes at verket avbilder en subjektiv opplevelse kunstneren har
hatt og siden har illustrert. Men hendelsen er også intersubjektiv i kraft av at dette
sannsynligvis har skjedd flere ganger med flere ulike personer. Slike beslektede
telefonsamtaler skjer nok ennå i denne spesifikke bakgården, og hver gang blir disse
tilbakekommentert av Dolks verk, som for sin del på nytt blir aktualisert.
Disse verkene viser altså på flere måter hvordan Dolk integrerer sjablongene med sine
omgivelser. I begge tilfellene står den valgte bakgrunnen og arkitekturen som en essensiell del
av helheten for verket. I første eksempel som kompositorisk og innrammende effekt, men
nisjens likhet med en telefonkiosk gjør at stedet også er meningsbærende. I det andre
sjablongverket kan det i tillegg leses ut et aspekt av en sosial integrering med omgivelsene og
tilsynelatende forholdene til sosiale situasjoner i forbindelse med utestedet Garage.
63