Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Og man kan tenke seg modernismens kunstkjenneres skeptisisme i sin tid, når oppblåste<br />
tegneserieruter og reproduserte kanon-verk i form av silketrykk, ble fremstilt som kunst.<br />
Men det er også en annen retning innen seinere tids kunst, hvor en problematikk mellom det<br />
offentlige og det institusjonaliserte rom er tilnærmet den av gatekunst, og i så måte kan hjelpe<br />
til med å belyse noen av de samme utfordringene gatekunsten aktualiserer i dag. Jeg tenker da<br />
på kunstretningen stedsspesifikk kunst fra 70-tallet, og videre at disse verkene på 80- og 90-<br />
tallet ble forflyttet inn under museets eller galleriets tak. For som gatekunstnerne opererte<br />
disse postminimalistiske kunstnerne også i utgangspunktet i stor grad utenfor det<br />
kunstinstitusjonelle rom. Miwon Kwon beskriver i sin ”One Place After Another: Notes on<br />
Site Specifity”, hvordan enkelte minimalistiske verk, og andre satt under kategorien Land Art,<br />
uttrykte en tilbakegang fra det modernistiske paradigme hvor kunstverket ble plassert<br />
høytidelig i tilsynelatende nøytrale omgivelser, og dermed forstått som noe autonomt med<br />
fokus på verkets interne relasjoner 174 . I disse verkene som går under kunstretningen<br />
Stedsspesifikk kunst, blir, eller rettere sagt ble, stedet en del av den bevisstheten betrakteren<br />
så kunstverket med. Stedet sto altså her som et avgjørende forhold som grunngav betrakterens<br />
bevissthet. På samme måte som Dolks verk, gav også det stedsspesifikke kunstverket seg til<br />
dets kontekst og omgivelser for å bli formalt bestemt og styrt av disse. Når disse verkene<br />
senere ble flyttet inn i gallerier og museer, fikk de en ny dimensjon av objektiv grad og<br />
disinteresse. Kwon argumenterer for at kunst utenfor versus innenfor er to fundamentalt ulike<br />
former for kunst. Med en gang et slikt verk blir satt inn i en kunstinstitusjonell sammenheng<br />
blir det satt opp mot kunnskap av kunsthistorien og videre preget av denne 175 . Enkelte av<br />
gatekunstnerne anvender selv begrepet ”site-specific” for å beskrive verkene og deres verdi,<br />
og jeg kommer til å se nærmere på denne termen og videre problematisere sjablongkunstens<br />
forhold til den postminimalistiske kunstretningen.<br />
Kwon gir her et poeng som støtter opp om en sammenlikning mellom gatekunst og etablerte<br />
kunsthistoriske retninger. For det er uunngåelig at et verk satt inn i en kunstinstitusjonell<br />
sammenheng må forholde seg til kunstens historie, om så bare på det grunnlaget at<br />
utstillingsrommet i seg selv har en historie. På den andre siden må gatekunst, også når den er<br />
flyttet inn i den hvite kuben, forholde seg til en tradisjonell graffititradisjon ute i det offentlige<br />
174 Miwon Kwon, ” One Place After Another: Notes on Site Specifity”, i Erika Sudenberg (ed.) Space, Site,<br />
Intervention: Situating Installation Art. University of Minnesota Press, Minneapolis 2000<br />
175 Ibid.<br />
88