Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

har de absolutt 57 . Selv nonfigurativ gatekunst forholder seg til sin kontekst og spiller sammen
med elementer som går langt utover sitt eget medium 58 . Men disse verkene står for seg selv,
uten en kjent avsender fremstår de som selvstendige og autonome størrelser. Her tvinges
betrakteren til å bruke seg selv aktivt i en tolkning, eventuelle handlinger eller følelser som
leses ut av verkene blir slik utelukkende publikummets. Uten at verket har en kjent avsender
som dets opprinnelse kan tilskrives, blir det kanskje også lettere å ta til seg verket som sitt
eget, og jeg vil hevde at det er nettopp det dedikerte gatekunstinteresserte gjør i dag når de
reiser rundt og samler på gatekunstverk i form av sine egne fotografiske avbildninger av dem.
Forlengende blir disse fotografiske tolkingene ofte lagt ut på internett, hvor de kanskje også i
størst grad har sitt publikum.
Fremstilt på nett er også gatekunstverk av praktiske hensyn ofte titulert av den som
fotograferer verkene. For et annet aspekt som gjør seg gjeldene i gatekunsten og den anonyme
kunstnerens valgte distanse fra verket, er at verkene som oftest står uten tittel, og dermed i
ennå større grad blir åpne for uavhengig tolkning 59 . Det var ikke før i romantikken det ble
vanlig at kunstnerne selv titulerte sine verk under slike titler som vi forholder oss til i dag,
altså med en utpreget betydning for kunstverkets mening 60 . Dette var nok i forlengelse av at
nå skulle kunstneren selv styre tolkningen av sin egen kunst, som ikke lenger bare kunne
forstås litterært, en avbildning av den objektive virkelighet, men som også skulle være et
uttrykk for kunstnerens egne subjektive følelsesliv 61 . En slik kunstnerens kontroll over sitt
eget verks tolkningsmuligheter, som fra modernismen er alminneliggjort og for
kunstpublikummet i dag er et vanlig aspekt som vi er oppøvd til å ta hensyn til for en videre
tolkning, forsvinner altså i vår lesning av gatekunstverk.
Slik kan det kanskje hevdes at gatekunsten til en viss grad henter tilbake kunstnerens identitet
fra førmoderne tid, som var den av en håndverkers status, og slik ikke tildelt noen stor verdi
for verket. Men, til tross for en ukjent avsender vil jeg likevel tro at denne kunstnerens
betydning for verket har holdt seg gjeldene fram til i dag, og at vi fremdeles automatisk leter
57
Dag Sveen, ”Kunstforståelse og kunstinstitusjon: Et historisk perspektiv”, i Om kunst, kunstinstitusjon og
kunstforståelse, Pax Forlag A/S, Oslo 1995, s.52, samt s.73 – s.77.
58
Se verkene til El Tono og Nuria i Nicolas Ganz, Graffiti World: Street art from five continents, Thames and
Hudson, London 2004, s.192 og 193
59
Titlene jeg i denne oppgaven tilskriver verkene, er til dels funnet på nett (det er vanskelig å avgjøre om disse
er av kunstneren selv eller av annen ukjent opprinnelse), og til dels mine egne. Jeg vil presisere i de
sammenhenger disse er mine.
60
Grove art Online, “Titles: Western World” www.groveart.com/shared/views/article.html?section=art.085280.1
61 Craske 1997, s.23 - s.87
29