Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

på samtidens kunstscene. Disse kunstnerne fremmet populærkulturelle uttrykk som skulle få
prege både teknikken og tematikken i deres visuelle uttrykk. Som et alternativ til tidens
formalisme i kunsten, ble popkunsten i etterkrigstiden med verkenes figurative fremleggelse
av og refleksjoner rundt samtidens velkjente objekter, en svært populær kunstretning. Med en
tilbakevending til det figurative, med fokus på representasjon og en fremleggelse av motiver
fra lavkulturen, nådde disse verkene ut til betrakteren, som gjennom avant gardens fokus på
det formale og kunstens renhet, kan til en viss grad hevdes å ha vært fremmedgjort 179 .
At gatekunsten kan settes i sammenheng med denne kunstretningen er blitt tydeliggjort av
fellesutstillinger mellom først Basquiats verk, og nå de mer aktuelle Banksys verk, side om
side med verk av Andy Warhol 180 . Gatekunstnere ser ut til å legge seg til en tilnærmet
interesse som den av popkunsten for populærkulturelle uttrykk som tegneserier, film,
popmusikk og øvrige elementer hentet fra massemedia. Manco påpeker også at ”Even if they
did not use actual stencil templates, both Warhol and Rauschenberg, with their hybrid of
techniques and pop imagery, are forerunners of today’s stencil artists” 181 . Som hos
Lichtensteins oppblåste tegneseriemotiver, er ofte motivene til Dolk, som jeg tidligere har
nevnt, også reproduksjoner eller avbildninger av massemedias bilder. Det er altså ikke bare
stedet han setter opp sine sjablonger på som er pre-eksisterende, funnede objekter. Motivene
er også slike. Som etterkrigstidens ”art of assemblage” 182 er sjablongvirket i stor grad basert
på kunstneren som videreutvikler og sammensetter av den eksisterende visuelle kultur. Også
Dolk reproduserer det som allerede er billedgjort, en formidlet virkelighet 183 .
Det å benytte seg av massekulturens bilder for kunstverket er kanskje lettere i dag en hva det
var på 50-tallet. Som popkunstnerne finner også Dolk inspirasjon og utkast for verkene sine i
stor grad gjennom den etablerte og pre-eksisterende visuelle kulturen. Fotografiene han
benytter seg av for sine sjablongmotiver henter han blant annet direkte fra Internett, for så å
redigere de videre i fotoredigeringsprogram på pc. Det kan tenkes at popkunstnerne, om disse
hadde hatt tilgang på samme teknologi, også hadde benyttet seg av en tilnærmet metode som
sjablongkunstnerne. For Dolks teknikk i seg selv er et medium hvor kunstnerhånden ikke
179
Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya og Richard G. Tansey, Gardner’s Art Through The Ages (11.ed.),
Thomson, Wadsworth, 2001, s.1091
180
Basquiat var en venn av, og arbeidet sammen med Pop- kunstneren på 80- tallet, se Leonhard Emmerling,
Basquiat, Thaschen, 2006. For felllesutstillingen av Banksy og Andy Warhol på The Hospital, London, høsten
2007, se www.warholvsbanksy.com.
181
Manco 2002, s.8
182
Edward Lucie-Smith, Movements in art since 1945 new edition, Thames and Hudson Ltd, London 2000, s.97
183
Slik som popkunstnerne gjorde, se Billedspor 2, s.180
90