Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

I dette siste kapittelet vil jeg nærme meg en politisk forståelse av Dolks kunstprosjekt.
Tidligere har jeg lagt vekt på hvordan kunstneren integrerer sjablongene med sine omgivelser
og slik lar verket bli en del av gatas tekstur, men jeg har også påpekt at han i en større
geografisk målestokk benytter seg av sentrale trafikknutepunkter som visningsrom. En slik
plassering vitner om at kunstneren ønsker å nå frem til et størst mulig publikum, og i dette
kapittelet vil jeg undersøke hva han vil formidle og om det kan sies at han har et uttalt
budskap som han ønsker å få frem. Det ligger ingen singulær annerledeshet over motivene
hans, de synes tvert imot å kunne plasseres direkte i en graffititradisjon. Som jeg har nevnt
tidligere er reproduksjoner av populærkulturelle symboler og ikoner særs vanlige motiver
innen gatekunsten, og popkunsten er nok den kunstretningen som i størst grad har inspirert
uttrykksformen. Den litt tørre og lette humoren Dolk benytter er nok mye av grunnen til at
han stadig blir sammenliknet med Banksy, og sistnevnte er en av dem som i størst grad har
inspirert og lagt grunnlaget for hvordan gatekunst i de senere årene har utviklet og manifestert
seg på den urbane veggen. Et annet gjennomgående trekk for den ulovlige uttrykksformen er
en uttrykt politisk holdning, ofte av radikal venstreorientert karakter. Che Guevara, den
latinamerikanske frigjøringshelten med radikale sosialistiske idealer, er som eksempel et av
de motivene som stadig gjentar seg på den urbane veggen, et motiv Dolk også har benyttet.
Som jeg viste til i kapittel to, er kunstneren gjennom sin sjablongmetode også knyttet til en
tradisjon av en politisk aktivisme. Blek le Rat, en viktig forgjenger for alle som driver med
gatekunst og særlig sjablonger, hentet deler av sin inspirasjon fra de italienske fascistenes
propaganda. Gatekunst er en usensurert uttrykksform, noe som har manifestert seg i mange
ulike uttrykk og meninger i det offentlige rom, men den i størst grad uttrykte politiske
holdningen må kunne sies å være den av sosial aktivisme og protest; anti-krig, anti-
kapitalisme og generell markedskritikk.
I løpet av det siste året har det gjennom media foregått en kulturpolitisk meningsutveksling i
både Bergen og Oslo, omkring graffiti som uttrykksform. Et noe overraskende element i
denne debatten er at i Bergen er det den politiske høyresiden representert ved både den
tidligere ordføreren Herman Friele og kultur- og næringsbyråden Henning Warloe som står
som forkjempere for uttrykket. Disse synes å ha en forkjærlighet for gatekunst, og de benytter
Dolk som illustrerende eksempel for å skille graffiti av hva de hevder kvalitet, fra hærverk og
tagging.
114