Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Dolk, men i så tilfelle er denne heller ikke et fremmedelement i forhold til Frieles kjente<br />
image. Denne luen blir et elementært personlighetstrekk ved sjablongen, som viser at<br />
fremstillingen ikke er en hvilken som helst fremstilling av en sentral politiker, men et portrett<br />
av mannen bak sitt politiske verv. Ordførerkjedet er her transformert til å stå som et symbol<br />
på hip-hop-kulturen, men i og med at Friele er en velholden næringsmann, er det den<br />
kommersielle, lukrative subgenren av hip-hop-kulturen han blir plassert i. Han er ikke<br />
fremstilt med saggebukse og caps på snei, men med dress og et enormt dollartegn rundt<br />
halsen; med ”bling”, som en ”gangsta rapper”. Det kan tenkes at om det ikke hadde vært<br />
mannen bak politikken Dolk hadde fremstilt her, om Friele ikke hadde vært portrettert som<br />
den sjarmerende, folkekjære personligheten han er, at verket heller hadde stått som en<br />
uspiselig kommentar på en figur i maktposisjon. Det er heller ikke hvem som helst som kunne<br />
blitt portrettert på dette viset, for Dolk stiller på et vis Friele til skue her ved å la motivet spille<br />
direkte på hans rikdom. Friele selv har likevel aldri lagt skjul på at han er velholden; han er<br />
kjent for å kjøre rundt i <strong>Bergen</strong> i sin åpne kabriolet, med skinnhansker og ”glitter”. Slik blir<br />
motivet, til tross for sitt potensielle kritiske aspekt, komisk og trivelig, mer enn uttalt kritikk.<br />
Fremstillingen er avvæpnede, Dolk har satt seg på utsiden av et direkte standpunkt, og legger<br />
heller fram en varm beskrivelse av ordføreren. Slik står verket igjen som en visuell<br />
beskrivelse av en sentral og offentlig politisk personlighet opptatt av kultur på alle nivå, som<br />
den folkelige ordføreren han fremstod som gjennom media, også etter egen hensikt.<br />
Dolk har tidligere benyttet Smørsbroen gjentatte ganger som lokalisasjon for sine verk. Denne<br />
hvelvbroen ble ferdigbygd i 1923 etter bybrannen i 1916, i en tid da <strong>Bergen</strong> skulle bygges opp<br />
igjen som en mer moderne by. Den nordøstlige fasaden er av middelaldersk stil, med<br />
utsmykninger fra gresk mytologi av Bernard Greve og Mandur Eriksen. Den andre fasaden er<br />
av en rent funksjonalistisk stil, med glatte flater og rene kanter 237 . Plassert i en av broens 14<br />
stiliserte hvelvbuer vokser den avbildede ordføreren ut av veggen, eller han glir inn i nisjen.<br />
At beina er avkuttet men likevel antydet med rennende spraymaling gir en eterisk effekt, en<br />
gradvis overgang fra bakgrunn til motiv. Den avbildede ordføreren står som en del av<br />
teksturen til <strong>Bergen</strong>s eneste bybro, en bro som i dag er et viktig bindeledd mellom Nordnes og<br />
sentrum. Denne plasseringen bekrefter også at Friele-sjablongen ikke en latterliggjøring eller<br />
ironisk karikering, for ordføreren blir gjennom verket beskrevet som en del av byen, faktisk<br />
sentralt plassert midt i byen.<br />
237 Statens Vegvesen, Vegvalg, Nasjonal Verneplan, Statens vegvesen Vegdirektoratet, 2002<br />
www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf<br />
116