Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

av verkets referanse, for det er allerede dokumentert i sin opprinnelige sammenheng, og vil i
så måte stadig forholde seg til sitt opprinnelige sted selv om det flyttes. Slik trekkes
konteksten hele tiden med verket, for dette vil forholde seg til alle steder alltid. På denne
måten vil også et institusjonalisert gatekunstverk forholde seg til gata samtidig som det er
plassert i den hvite kuben, og gata blir således trukket med inn i galleriet.
I kapittel en påpekte jeg at Internett må regnes for å være til dels utslagsgivende for den
trenden gatekunsten i dag innehar. Dette virtuelle rommet skaper internasjonal tilgjengelighet
og åpner opp for publikumsdeltakelse. Jeg nevnte også at det å få fremstilt arbeider på
aktuelle nettsider for gatekunstmiljøet synes nærmest like betydningsfullt for kunstneren, som
å sette opp verk i det offentlige rom. Dette offentlige rommet for oss i dag er kanskje på
generell basis likestilt med Internettets offentlige arena, slik at disse rommene da er likestilte i
forhold til en demokratisk formidling. Et verk synes også like autentisk fremlagt på nett, til
tross for at dette er fremstilte fotografiske avbildninger av verket i det offentlige rom.
Samspillet mellom disse to visningsrommene er kanskje ikke like adskilt som Serra i sin tid
hevdet at de var. Vi i dag oppfatter disse som likestilte, og dermed kanskje ikke som Internett
etter gata, men som Internett ved siden av gata som visningsrom. Det virtuelle rom kan også
synes å samstemme mer med vår forståelse av situasjoner og omgivelser som et rom for
relasjoner, i forhold til det konkrete fysiske stedet. I stor grad er det jo tross alt på nettet at vi
stor grad kommuniserer og har våre relasjoner i dag 222 .
4.4 Øvrige relasjoner - verk og betrakter
Et slikt relasjonelt forhold mellom den uavhengige gatekunsten satt opp mot den
institusjonaliserte, kan hevdes å være illustrert av Dolk gjennom hans sjablongverk plassert på
baksiden av Bergen kunstmuseum, på veggen som altså fortsetter inn i den hvite kuben
[fig.44]. Dette er ikke nødvendigvis en uttalt kritikk til kunstinstitusjonen per se, men snarere
en relasjonell kommentar til den. For kunstneren har her maktet, ved en slik bevisst
geografisk plassering i et trafikknutepunkt - et sted hvor bilkøen er stillestående store deler av
døgnet - å skaffe seg et større publikum enn hva verkene inne på museet fra dag til dag har.
Dette setter altså søkelys på sammenhengen mellom det institusjonaliserte gatekunstverket og
222 Se på ”Facebookfenomenet” som eksempel, samt e-mail som i stor grad har erstattet brevveksling og slik ikke
avhenger av å forflyttes i det fysiske rom.
107