Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

for at motivene kan masseproduseres og har mulighet for å bli gjentatt og reprodusert nærmest
i det uendelige. Spørsmål rundt et verks unike eksklusivitet og originalitet blir aktuelt i denne
sammenhengen. Særlig i kraft av sjablongteknikkens historie, og dens industrielle
funksjonelle forbindelser, ser man sammenhengen med Warhols masseproduserte silketrykk,
og hans titulering av sitt studio som ”The Factory” 187 . Sjablongverket Dolk as Che [fig.56]
problematiserer nettopp forholdet mellom en populær visuell kultur og masseproduksjon 188 ,
slik Warhol også gjorde med sine colaflasker. Form, innhold, tematikk og motivvalg; alt med
referanser til vårt moderne samfunn, spiller i gatekunsten på problematikk som er like aktuell
i dagens konsumsamfunn, som den var i etterkrigstiden. Og om ikke Dolks sjablonger er
popkunst, så står de i et nært forhold til den visuell kultur-tradisjonen som popkunsten
representerer.
4.2 Serra, Dolk og stedet
Dolks verks gjensidige avhengighetsforhold mellom sjablongen og det offentlige rom, den
urbane veggen, har som nevnt blitt omtalt med et benyttet begrep av opphav i den
postminimalistiske kunstretningen stedspesifikk kunst; som en stedspesifikk egenskap.
Miwon Kwon påpeker imidlertid i sin One Place After Another at denne benyttelsen av
begrepet som beskrivende for en egenskap ved konkrete kunstverk i dag, er problematisk.
Hun bemerker at denne termen til en viss grad er oppbrukt, den viser til en retning på 1970-
og 80-tallet, og har for det første for mange konnotasjoner til denne spesifikke kunstretningen,
til disse kunstnerne. For det andre påpeker Kwon at om det ikke lenger fungerer å benytte
begrepet som en beskrivende term, er dette kanskje delvis grunnet i de konseptuelle
begrensninger av de eksisterende modeller av ”site specificity” i seg selv 189 . På beslektet
grunnlag til hva som forgår med gatekunsten i dag, har også kunstretningen blitt kritisert for å
ha mistet sin kritiske slagkraft 190 . Selv om disse stedspesifikke verkene i utgangspunktet ble
konstruert for å avhenge av sitt tilsatte sted, ble de som fremstilte verk revet ut av sin fysiske
lokalisasjon. De verkene som i utgangspunktet var laget inni den hvite kuben, som en
engangsfremstilling, ble blant annet gjentatte ganger rekonstruert på ulike plasser og slik
fremstilt i ulike situasjoner. Verkene som ble laget for å eksistere i det offentlige rom, på en
187 Gardner’s s.1096, og Lucie-Smith, 2000, s.129
188 Jeg vil komme nærmere inn på en tolkning av dette verket i neste kapittel
189 Kwon, 2002, s.2
190 Ibid.
94