Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

vinduer dekket av stålpersienner, og bakken av små brostein. Pilasteren er i seg selv merkelig
avkuttet, ornamenter synes ikke i system, men er heller en salig blanding av firkanter og runde
former. Det kan se ut som den ikke bryter hjørnet i 90 graders vinkel, men litt bredere slik at
hjørnet blir mer avrundet. Den er bygget opp av marmorblokker, og den delen vi ser av det
arkitektoniske elementet i dette fotografiets utsnitt, er tre vertikale oppdelinger. Den midtre
delen er i tillegg kuttet horisontalt på midten ved barnets hode, og det går en mindre rektangel
rundt hjørnet som skiller seg fra de avdelte blokkene, som ellers kunne se ut som spor etter
forskaling. Nå står den mer igjen som et kubistisk puslespill enn funksjonelt oppbygd
arkitektur. Hjørnepilasterens venstre side går inn mot veggen brukket i vinkelen og i et virvar
av ornamenteringer. Disse kan man også ane konturene av der hvor den går inn mot veggen
på andre siden rundt hjørnet. Den bølgende profilen på nederste steinblokk kan synes å være
repetert i blokkene over, men her forfra. I tillegg ser man små avrundede og rette blokker som
bygger opp mot disse bølgende profilene. Sjablongen i forhold kan enkelte steder synes å
spille på arkitekturens dekorelementer og form, slik at det er et samspill mellom motivets
konturer og former, og hjørnepilasterens vekslende rettkantede og avrundende former. Se som
eksempel firkanten i barnets overdel mot de små klossene, og svaien i barnets rygg, hode og
bak mot den nevnte bølgende profilen. Den dissonerende plasseringen av sjablongformen kan
også synes å være direkte responderende til dette underlige oppbygde arkitekturelementet.
Hvor arkitekturen i de tidligere eksemplene fungerer som en klar bakgrunn og i ulik grad
virker som innramming, står den i denne sjablongens plassering heller som et lerret
kunstneren forsøker å bevege seg ut fra. Til tross for dette virker ikke sjablongen malplassert,
for signaturen plassert over motivet denne gang, legger føringer for hvordan man ser rammen
og utsnittet i forhold til omgivelsene. I dette tilfellet er den plassert på flaten til
hjørnepilasterens venstre del, og veier på denne måten opp og balanserer sjablongens fall ut til
høyre. At Dolk benytter signaturen som et viktig kompositorisk element, er noe jeg videre vil
utdype mer grundig.
Signaturen som kompositorisk element
Slik jeg tidligere har nevnt, former Dolks signatur ved den speilvendte k-en et rektangel som
lettere kan legge føringer for linjer og innramming. For signering synes han alltid å anvende
en sjablong som er uavhengig av det øvrige sjablongmotivet, slik at denne er løs og kan
68