Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

2.4 Gatekunst eller graffiti, tagging, hærverk eller kunst
Det er ikke vanskelig å se at disse verkene beveger seg et godt stykke fra den tradisjonelle
graffitien både ved de benyttede teknikker, metoder og motiver. Men det eksisterer per i dag
ingen enighet om en felles term for denne formen for uttrykk, snarere kommer det fram en del
ulike oppfatninger fra flere hold; politikere, kunstnere, utøvere selv og kuratorer har alle sin
egen oppfatning av hvordan uttrykket best kan beskrives. Det er altså ikke utelukkende
begrepene post- eller paragraffiti som anvendes for å beskrive de alternative og uavhengige
uttrykksformer på gata, begrepsbruken varierer fra ”gatekunst” til ”profesjonell tagging 125 ”.
Tristan Manco påpeker i sin Street Logos at begrepet ”street art” først ble brukt i 1980 for å
beskrive all kunst i det urbane miljø som ikke direkte kunne tilknyttes den dominerende hip
hop-stilen 126 . Dette hadde i og for seg vært en enkel måte for å skille de ulike uttrykkene; på
den ene siden TTP-graffiti sterkt knyttet til en ungdomskultur med drivende normer, og på
den andre siden alle de alternative uttrykkene. I praksis vil jeg derimot hevde at det ikke kan
være så enkelt. Selv om Dolks verk med enkelhet kan plasseres i utkanten av den ene termen -
som gatekunst, er det ikke alle utøvere av et uavhengig og ulovlig uttrykk som passer inn
under disse to adskilte termene. For det første kan det argumenteres for at gatekunst ikke bare
er et hvilket som helst begrep, men et som direkte henspiller til Kunsten, og som følgende
store deler av hva som eksisterer av uttrykk på den urbane veggen ikke fortjener å stå under.
For det andre er ikke alltid grensene mellom disse uttrykkene like tydelige. Flere av utøvere
som uttrykker seg i form av klistremerker benytter for eksempel tags som motiv på disse, og
vil i så måte kunne plasseres under begge kategoriene. Alle de som uttrykker seg i det
offentlige rom med mediene sjablonger og klistermerker kan heller ikke, selv med en stor
dose godvilje, plasseres under begrepet kunstner. Uten å være tilknyttet hip hop-miljøet som
utøvere av tradisjonell graffiti, passer de heller ikke inn under denne kategorien. Det
eksisterer således en gruppe utøvere som ikke kan plasseres under noen av termene, og dette
er også en gruppe som i stor grad markerer seg på den urbane veggen. Likevel vil jeg
nedenfor se nærmere på et utdrag av den beskrivende begrepsbruken for uttrykket ”street art”,
på norsk gatekunst. For ved slik å kartlegge de regjerende forståelsene av uttrykksformen er
Dolks plass, i forhold til de øvrige uttrykk i det offentlige rom, lettere å verdiplassere.
125 Ordfører Herman Frieles betegnelse av Dolks verk. Se BT, ”Friele: - Smålig og byråkratisk”, 31.08.2007,
www.bt.no/lokalt/bergen/article402969.ece
126 Manco 2004, s.7
51