Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kunstinstitusjonell og en kulturpolitisk kant. Først og fremst er Dolks billedspråk rent<br />
formmessig i seg selv interessant, men dagens kunstinstitusjonelle oppmerksomhet til<br />
gatekunsten synes ikke utelukkende å fokusere på graffiti som formuttrykk, på hvilket<br />
grunnlag som det kan tenkes at Keith Haring og Basquiat ble tatt inn i den hvite kuben på 80-<br />
tallet. Gatekunstutstillingen på Rogaland Kunstmuseum høsten 2007 viser at fokuset i stor<br />
grad kretser rundt graffiti og gatekunst med de referanser dette uttrykket har til det offentlige<br />
rom. Relasjonen den hvite kuben har med virkeligheten utenfor synes også å være illustrert av<br />
gatekunstnerne på denne utstillingen, for eksempel med at utøverne sprayet utover sine<br />
tildelte områder. På sitt vis kan det hevdes at Serra tematiserte dette allerede på 70-tallet, med<br />
sitt Splashing som kan leses som et bilde på gata ute, den institusjonseksterne virkeligheten.<br />
Gatekunst på sin side har forsterket denne forbindelsen og makter å illustrere denne i kraft av<br />
å i utgangspunktet ha sin eksistens i fellesrommet, utenfor en institusjonell kontroll. Den<br />
konstante reisen disse verkene i seg selv innehar, ved å være dynamiske og foregå, ved å<br />
stadig re-aktualiseres av sitt publikum og bli fremvist i et virtuelt rom samtidig som et fysisk<br />
rom, gjør en utstillingen i en hvit kube bare til en del av denne ferden. I<br />
gatekunstsammenheng synes utstillingsstedet, den spesifikke fysiske kuben, å ikke være annet<br />
enn nok et visningsrom. Det er altså for disse verkene ikke et fysisk sted som grunnlegger<br />
identifikasjonen for deres kunststatus. Gjennom slik å trekke gatas tekstur inn under<br />
kunstinstitusjonens tak, kan det hevdes at Kwons ”relational specificity” tematiseres og<br />
illustreres av gatekunsten.<br />
Innledningsvis nevnte jeg at det har vært, og til en viss grad ennå eksisterer en uenighet rundt<br />
gatekunstverks kunststatus. Jeg mener imidlertid å ha vist, og da særlig med en behandling av<br />
disse sjablongene i sammenheng med nyere estetikk og teori, representert ved Kwon og<br />
Bourriaud, at Dolks verk likevel virker i en nærliggende sfære til hva som har blitt tematisert<br />
på kunstscenen de siste årene. På et vis illustrerer også disse verkene hva samtidskunsten<br />
søker å uttrykke. Fellesnevneren for de kunstretningene som jeg har satt Dolks verk opp mot<br />
er deres hver for seg institusjonskritiske karakter. Dada, Pop kunst og stedsspesifikk kunst var<br />
alle visuelle uttrykk som i sin tid var et utslag av en motstand mot den elitistiske<br />
kunstinstitusjonen, at kunsten skulle være avsondret fra det øvrige livet og det autonome<br />
verket. Disse kunstnerne synes også å ha hatt et ønske om å fremstille og formidle en<br />
demokratisk kunstform, samt å gi kunsten ut til folket. De hadde til felles, kan hevdes, en<br />
antielitistisk holdning til kunstscenen, en holdning jeg har vist at er nærliggende også for<br />
gatekunsten.<br />
134