Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

I løpet av de siste par årene har sjablongkunstneren Dolk gått fra å være en av flere ukjente
gatekunstnere til å bli omtalt som Norges svar på den britiske storsuksessen Banksy. Jeg vil i
dette første kapittelet se nærmere på hans billedspråk samt ta for meg hans virke som anonym
gatekunstner, og først og fremst er det hans sjablongverk lokalisert i Bergen jeg vil behandle.
”Dolk” er et pseudonym for en kunstner fra Bergen i slutten av 20-årene som neppe vil
komme til å avsløre sin identitet, han blir omtalt som en lavmælt utøver som lar verkene
snakke for seg 11 . Vi kjenner ikke kunstneren, verkene står for seg selv og avsender avsløres
bare gjennom signaturen. Virkets kriminelle karakter driver han til å holde seg anonym,
kanskje et nødvendig trekk, men anonymiteten skaper også spenning og mystikk som det kan
synes som om kunstneren selv spiller på.
Det jeg til tross for hans anonymitet likevel har maktet å spore opp av biografiske
opplysninger, er en samling av informasjon hentet fra de få intervjuene han har gitt til media.
I 2005 lot han seg intervjue av gratisavisen Studvest 12 , men det er primært uttalelser og
artikler fra nettsider knyttet til graffiti-/gatekunstvirket jeg har basert meg på, og da særlig den
utfyllende og jevnlig oppdaterte artikkelen ”Dolk” på nettsiden TheGiant 13 .
Dolk er født i Oslo men bor i Bergen. Det var mens han studerte grafisk design i Melbourne i
Australia i 2003 at han fant interessen for gatekunst, den første sjablongen han satt opp var
sent samme året på en av Melbournes urbane vegger. Den australske storbyen ble tidlig et
knutepunkt for gatekunstnere, og i utpreget grad er det alternative variasjoner 14 av den
tradisjonelle graffitien som har fått en særlig utvikling her 15 . Dolks virke som gatekunster har
utspunnet seg over 5 år, og i løpet av denne perioden anslår han selv å ha arbeidet med 200-
300 ulike sjablongmotiv. Han kaller Bergen sin base, og det dukker med jevne mellomrom
opp nye Dolk-sjablonger lokalt i byrommet, men han er også stadig på reise for å markere seg
andre steder. Dette gjelder særlig europeiske storbyer, og Paris, Praha, Lisboa, Berlin,
Barcelona, København, Malmø, Stockholm og London, i tillegg til Stavanger og Oslo, er alle
11
Se omtale av kunstneren i Annonse for NuArt-festivalen, som billag i Rogalands Avis, 05.09.2007
12
Studvest, ”Vandalkunstnere”, 13.04.2005, www.studvest.no/kultur.php?art_id=2441
13
The Giant, ”Dolk”, www.thegiant.org/wiki/index.php?title=Dolk&redirect=no. Intervjuet ”StreetArt”,
10.06.2004, på www.graffiti.no har jeg også funnet oppklarende og informativt.
14
Med ”alternative variasjoner” mener jeg hva som blir satt under termer som gatekunst/postgraffiti. Se kapittel
to for nærmere begrepsavklaring.
15
Dokumentaren RASH av Nicholas Hansen (2006) skildrer det urbane australske gatekunstmiljøet, ser nærmere
på den kulturelle verdien av den usanksjonerte offentlig kunstformen og graffitiens bidrag til en offentlig dialog.
Se også www.rashfilm.com
15