Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Avslutning
Dolks symptomatiske billedspråk er i første hånd karakterisert av hans motivoppbygging av
kontrasterende forekomster. Poetiske motiver, benyttelse av humor og populærkulturelle
referanser som virkemiddel, samt indirekte politiske beskrivelser gjennom dualistisk
oppbygde motiver og karakteristikker, er en temaer og typiske trekk som går igjen i hans
kunstnerskap. Avbildede barn er gjennomgående i hans motiver og han tematiserer ofte
kommunikasjon gjennom en symbolsk ikonografi, som for eksempel gjentatte forekomster av
roperter og de nevnte mynttelefonene.
Formspråket til kunstneren er av gjennomgående abstraherte former og figurer og de har et
grafisk uttrykk. Sjablongmotivene hans er i stor grad redusert til silhuettformer og han
benytter nærmest utelukkende svart/hvitt-kontrast. Når han samtidig begrenser modelleringen
og oppbyggingen av motivene til ett- eller tolags sjablonger, står verkene hans igjen som
forenklede figurer. Til tross for dette har vi likevel sett at han makter å fremstille stoffligheten
i de ulike avbildede materialer med enkle trekk. Formspråket eksisterer imidlertid ikke
utelukkende i samspill med Dolks spraymalingsteknikk. Lokalisasjonen som han har valgt ut
er også en stor del av verkets helhet, og dette styrer også det øvrige formspråket eksplisitt, slik
jeg tidligere har vist.
Jeg mener at jeg i denne oppgaven har beveget meg inn på et viktig aspekt ved Dolks verk, og
det kan hevdes at dette aspektet gjør verkene hans til mer enn utelukkende utfall av en
personlig ytring som ikke ville kommet fram om han ikke arbeidet ulovlig. Det er ikke den
kriminelle handlingen som synes mest sentral for Dolk som utøver, faktisk synes den ikke
sentral i det hele tatt, men verkene hans avhenger likevel av å eksistere uavhengig i et
offentlig rom, på fritt valgte steder. At Dolks verk står i et uløselig forhold til sine omgivelser,
kretser rundt et verk/sted-forhold som ikke er ukjent fra kunsthistorien. I Dolks verk ligger det
en verdi knyttet til stedet det er plassert, i så stor grad at verket selv blir en integrert del av den
urbane veggen, som på sin side betinger verkets eksistens. Vi har sett at sjablongverket blir en
del av det jeg har benevnt som gatas tekstur.
Jeg har gjennom denne oppgaven forsøkt å avsløre de forhold som ligger til grunn for den
forholdsvis store interessen gatekunst og da særlig Dolk har fått, både fra en
133