Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
med. Dette på tross av at han står i en tradisjon som knytter han temmelig direkte opp mot<br />
protestbevegelser og subkultur, kommunisme og fascisme. Selv om han benytter motiver som<br />
det politiske ikonet Che Guevara, gjør han ikke dette med en reist knyttneve. Han forsøker<br />
ikke presse på publikum en politisk korrekt holdning med moralske indisier. Han beskriver<br />
handlinger og situasjoner, holdninger og tanker. Uten å legge til en eksplisitt mening selv, blir<br />
han slik en politisk kommentator heller enn en politisk aktør 271 . Kunstneren synes likevel å<br />
være bevisst på den tradisjonen han står i, og det kan til og med hevdes at han tematiserer sin<br />
arv gjennom den nevnte roperten som figurerer både i Lite grønt romvesen [fig.29] og i What?<br />
[fig.44]. Et symbolsk element som konnoterer til sjablongteknikkens egen historie og<br />
bruksverdi av politisk aktivisme.<br />
Plasseringen av Friele-sjablongen på Smørsbroen, forsterker ytterligere Dolks budskap av en<br />
avvæpnende politisk art, gjennom en tematisk dobbelhet. Når Friele uttalte til BT at ved<br />
Dolks verk fikk broen en renessanse 272 , ser vi nettopp i sjablongmotivet og det valgte stedet<br />
en borgerlig liberalisme mot radikal gatekultur. Ordføreren er portrettert som den aldrende<br />
mannen han er, med briller på nesen, men likevel fremstilt ung opptatt av det den unge<br />
generasjonen uttrykker. Og denne dobbelheten i sjablongen gjenspeiles i det valgte stedet,<br />
Smørsbroen; på den ene siden funksjonalistisk, ny og radikal, på den andre siden<br />
middelaldersk, en gammel politiker av konservativ oppdragende art.<br />
I den forenklede mediastyrte debatten står Dolk på flere måter som absolutt velegnet til denne<br />
debatten omkring tagging, graffiti og ungdomskultur. Det kan hevdes at det har vært mye<br />
grunnet Dolk og hans spesifikke uttrykk, som nettopp har ført til at debatten har manifestert<br />
seg slik som den har i <strong>Bergen</strong>, med disse uttalelsene fra politiske personligheter på<br />
høyresiden. Likevel dreier dette seg ikke utelukkende om Dolks tematikk av en avvæpnende<br />
politikk. I vid forstand er stedet også en viktig faktor i denne sammenhengen, og igjen er<br />
Fairey sitt utsagn sentralt; ”the medium is the message”. I kraft av å ikke bare eksistere i det<br />
offentlige rom, men å være en del av det, er Dolks sjablonger også en del av en sentral arena<br />
for politikk. Slik ligger det politiske i Dolks sjablonger ikke nødvendigvis i hans litterære<br />
tematiserte budskap, men i hans tematiske samspill med den urbane veggen. Det lokale<br />
271 En av Dolks få eksplisitte politiske verk er av USAs president Bush tolket som terminator, hvor halve ansiktet<br />
vises som en kald maskin. Dette var i en tid da demonstrasjoner mot Bush og USAs krigspolitikk foregikk over<br />
hele verden.<br />
272 www.bt.no/lokalt/bergen/article402969.ece<br />
131