Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

plasseringene (for eksempel i fig.39 hvor motivet spiller med trappen, som om
buekorpsgutten akkurat har trødd ned det siste trinnet i), mener jeg likevel avslører dette
sjablongmotivets avsender som Dolk. Sjablongmotivet beskriver en trommende buekorpsgutt
som marsjerende er i ferd med å tråkke på en landmine. Denne kommentaren er det forenklet
mulig å lese som en ønsketekning fra kunstnerens side, som har lagt fram en landmine rett
foran en representant for, og i så måte et symbol på, buekorpskulturen i Bergen. Men den kan
også tolkes via det militære aspektet ved buekorpskulturen; at her blir barn lært opp til å
marsjere og følge ordrer. Disse barna bærer også våpen ved sine fremvisninger, og landminen
i dette tilfellet kan hevdes at står som et alternativt element i militær sammenheng og
krigføring, som et alternativt våpen. Det ironiske i dette sjablongmotivet kan kanskje også
leses som en lokal aktualisering av landminepolitikken, hvor buekorpsgutten representerer
nabolagets barn som kunne ha vært ofre for en slik krigføring. Tematikken i denne sjablongen
spiller uansett på samme måte som Blek le Rat, slik Manco kommenterer, på et steds kultur.
På Bergens unike tradisjon i vid grad, og mer snevert et direkte forholdende til den tette
forsamlingen av ulike bataljoner som holder til i området. For alle disse versjonene av
buekorpsportrettet [fig.37][fig.38][fig.39], er lokalisert i indre Sandviken og
Skuteviksområdet, hvor Skutevikens buekorps, Dræggens buekorps og Sandvikens bataljon,
alle krever sin del av det offentlige rom. På denne måten er Dolks verk her stedlige kunstverk,
som i stor grad har et historisk kulturelt forhold til stedet hvor de er plassert.
Bergenseres stolthet over sin kulturarv kan synes å ha gitt følger for hvordan disse verkene
har fått sin utvikling. Det er bare den ene av disse tre som ennå er intakt, for i fig.38 er
landminen retusjert med en hvit sladd, samt kommentert med utsagnet DUE. Kanskje er det
en av buekorpsets medlemmer selv som har sladdet minen, og videre forsøkt å utgi seg som
tagger ved å benytte seg av en signatur. Kommentaren er forøvrig dårlig sprayet på veggen, et
klart tegn på at utøveren ikke er oppøvd med sprayteknikken. I fig.39 synes hele verket
forsøkt vasket bort. Her er landminen fjernet, men utgnidde spor avslører imidlertid hvor den
har stått. Ansiktet og overkroppen er også delvis vasket bort, mens beina og trommen ennå er
tydelig.
Satt opp mot hverandre viser disse verkene tydelig hvordan ulike materialer i bakgrunnen gir
stor effekt for den resulterende spraymalingen. Den første av de illustrerte versjonene her er
tilsatt en vegg av grov og ruglete mur, som gir streken et loddent uttrykk. Satt opp mot fig.38
75