Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Andy Warhol har også hatt en mer direkte innflytelse på Dolks motivvalg. Gatekunstnerens
portrett av prinsesse Martha Louise [fig.46] på Rogaland Kunst Museum i forbindelse med
NuArt-festivalen, gir klare assosiasjoner til popkunstnerens tidligere tolkning av dronning
Sonja. Som popkunstneren bruker gatekunstneren også slike klassiske motiv og tematisering
av det representative portrettet som genre. Dolks verk på denne utstillingen var en stor ettlags-
sjablong, med motiv av den norske prinsessen med prinsessekrone og med en terning med to
øyne plassert på skulderen. Tilsynelatende skal denne betegne en tatovering, og slik er
elementet en referanse til hennes mann Ari Behns tatovering av terningkast seks, som han fikk
på si novellesamling ”Trist som Faen”. Prinsesse Martha Louise ble også portrettert i en tid
hvor hennes Engleskole var mye omtalt av tabloidpressen. Prinsessekronen på hodet, sammen
med terningkastet, er av Dolk en beskrivelse av denne mediadebatten som omhandlet hennes
rolle som prinsesse og tok opp spørsmålet om hun burde si fra seg sin tittel. Disse
assosiasjonene er ”Se og Hør-nyheter” som de fleste har fått med seg, og motivet er slikt
lettfattelig for tolkning, en demokratisk tematikk.
Dette Martha- portrettet står i en forlengelse av Dolks tidligere portretter av den norske
kongefamilien [fig.5] [fig.6] [fig.7]. En serie hvis motiver altså kan hevdes å være en lek med
det representative portrettet, med kongeportrettet. Kongefamilien i Norge er, gjennom å stadig
bli omtalt av ukeblader som blant andre Se og Hør, i stor grad blitt en del av vår
populærkultur. Igjen tematiseres populærkulturen av Dolk, denne gangen ukebladenes og
tabloidpressens behandling av kjente personligheter. Både i Warhols og Dolks tilfelle ser man
at verkenes innhold slik tematiserer forholdet mellom høy- og lavkultur.
Øvrige paralleller til en kunsthistorisk tradisjon kan trekkes i flere retninger i dette verket.
Den mest opplagte går kanskje til den nevnte portrett-tradisjonen ved bruken av en klassisk
trekvarts profil. Posituren, men også prinsessens uttrykk; det halve smilet, kan også gi
assosiasjoner til gatekunstnernes gjentatte reproduseringer av Leonardo da Vincis Mona Lisa.
Likevel er det i størst grad popkunstens tradisjoner som lyser mot betrakteren, og da først og
fremst i selve formatet til verket. Hva vi ser i Dolks verk er en oppblåst toer, prinsessekrona er
til og med blåst opp til å strekke seg over veggens rammer. Assosiasjoner går til Oldenbergs
overdimensjonerte skulpturer av junk-mat, Lichtensteins reproduserte tegneserier, samt øvrige
populærkulturelle uttrykk som 50-tallets kunstnere blåste opp til enorme størrelser.
92