Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Boka High & Low: moderen art, popular culture påpeker at oppmerksomheten rundt
kunstformen først satte inn etter utgravningen av Pompeii i 1748 74 . Her fant de innskrifter
som er påfallende like dagens “tags” i form av politiske slagord, tegninger og obskøne
kommentarer. Man så at disse var en essensiell kilde til kunnskap om dagliglivet til antikkens
borgere, noe Helen H. Tanzers i sin The Common People of Pompeii: a study of the Graffiti,
har kartlagt og undersøkt 75 . For historisk innblikk i den norske graffititradisjonen er det
aktuelt å se på stavkirkene. Med sitt myke treverk var disse offer for skravering og skriblerier
av ulike slag, og vi finner i dag alt fra symbolske bilder til abstrakte mønstre omhyggelig
innrisset i treverket 76 .
Selv om begrepet graffiti i stor grad assosieres med såkalte ”throwups” eller ”piecer” som
dominerer slike lovlige graffitivegger enkelte byer har [fig.17], er det altså ikke ensbetydende
med denne New York-stilen. Denne formen er bare en stilistisk utvikling av en uttrykksform
som har eksistert i lang tid. At det nettopp er spraybokser som nå blir benyttet for å utøve
beslektede uttrykk til den av eldre tider, er nok en konsekvens av det illegale og straffbare
aspektet ved uttrykket, sammen med en stilutvikling som krever stor grad av synlighet, hvor
både farge og form er essensielle elementer. Maling og pensel kunne fungert for å skape et
slikt uttrykk, men disse er erstattet av et medium som fungerer raskt og presist samtidig som
store flater kan dekkes. Spraymaling gir også uttrykket muligheter for dimensjoner tilpasset
de ofte store flatene i det offentlige rom.
Fellesnevneren for all gatekunst kan kanskje hevdes å være, slik Cecilie Høigård gjør i sin
bok Gategallerier, en formidling og overføring av den rådende populærkulturens språk 77 . Hva
som blir omtalt under termen har likevel store variasjoner og det er mange ord på det:
”graffiti”, ”piece”, ”masterpiece”, ”burner”, ”throwups”, ”tags”, ”street art”, ”aerosol art”,
”veggmaling”, ”post-”/”neograffiti”, ”paragraffiti”, ”stencils”, ”sjablonger”, ”paste ups”,
”stick ups”, og den kanskje mest folkelige betegnelsen ”tagging”. Dette er bare noe av den
terminologien som brukes for å beskrive uttrykksformen, de fleste av disse termene beskriver
imidlertid greiner som springer ut fra samlebetegnelsen. Nedenfor vil jeg forsøke å plassere
74
Kirk Varnedoe og Adam Gopnik, High & Low: modern art, popular culture, Museum of Modern Art, New
York 1990
75
Helen H. Tanzer, The Common People of Pompeii: a study of the Graffiti, Johns Hopkins Press, Baltimore
1939
76
Se Martin Blindheims doktoravhandling, Graffiti in the Norwegian Stave Churches C.1150- C.1350,
Universitet i Oslo, 1986
77
Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag A/S, Oslo 2007, s.33
34