Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

nederste delen av baksiden til Kunsthallen tildelt graffitimalere som en temporær lovlig vegg,
mens den øvre delen ble bevilget 6 malere fra Oslo. Den lovlige graffitiveggen på
Sentralbadet er en forlengelse av dette prosjektet hvor to av ytterveggene; en kortvegg og
baksiden, står som den første permanente, offentlige og lovlige graffitivegg i Norge 252 .
Begge disse prosjektene, samt kulturpolitikerens uttalelser viser til en holdning av at
”profesjonell tagging” eller graffiti er kunst eller i det minste en del av vår visuelle kultur, og i
så måte bør bevares og prises. Bergen står ikke aleine med disse standpunktene,
restaureringen og konserveringen av Banksys verk i Brighton, viser til en tilnærmet interesse
for uttrykksformen internasjonalt. For Henning Warloe er graffiti kunst, og med å påpeke at ”
Ulovlig tagging var ulovlig før, og det er fortsatt ulovlig”, hevder han også at tagging er et
begrep som beskriver en ulovlig uttrykksform, mens graffiti er noe annet. Men det er ikke alle
som deler byrådens oppfatning av begrepet, for mange er all visuell utøvelse med sprayboks
eller tusj underlagt ”tagging” uansett om det er en kommentar rablet på et offentlig toalett
eller en forseggjort ”burner” på en lovlig graffitivegg. Høigård påpeker også at det å oppheve
skillet mellom lovlig og ulovlig er et felles trekk ved kampen mot graffiti i den vestlige
verden 253 . Kriminologen påpeker videre at etter 90-tallets kampanjer er det graffitiuttrykket i
seg selv som blir stående igjen som truende og stygt, uavhengig av hvor det er satt opp og
uavhengig av kvalitet, og at: ”En kvalitetsvurdering av ulike graffitiuttrykk er helt fremmed
for autoritetene bak graffitikampanjer. All graffiti er svineri og skal ødelegges” 254 .
Byrådssekretær for FRP i Oslo, Lene Langemyrs uttalelse, viser også til en gjenopptagelse av
80-tallets forståelse for at graffitiutøvere og uttrykkets generelle kriminelle karakter når hun
uttaler at ”Du skal heller ikke undervurdere taggernes forhold til annen kriminalitet” 255 .
Det er nok også i stor grad denne holdningen som regjerte i hovedstaden under debatten på
nyåret 2008, omkring lovlige graffitivegger og konsekvenser av disse. Et bystyrevedtak i
2006 åpnet for at hver bydel selv kan bestemme om det skal settes opp lovlige graffitivegger,
men siden da er veggen i tilknytning til kulturhuset Hausmania i Hausmanns gate den eneste
som er satt opp. Debatten foregår i Dagsavisen, det diskuteres om slike vegger avler mer
hærverk og om bystyrevedtaket i så måte bør tilbakevirkes. Kontrasterende hevder den
politiske venstresiden ved Sv, Ap og Rødt, at løsningen på taggeproblemet heller må være å
252
Kunsthallen, ”Kommando: etter den femte veggen”, www.kunsthall.no/prosjekt/index.php
253
Høigård 2007, s.128
254
Høigård 2007, s.128
255
www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3510166
123