Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Manco påpeker at sjablongkunst i motsetning til tradisjonell graffiti, har en lengre levetid og
oftere får stå i fred fra myndighetenes opprenskning, fordi de eksisterer på mer veloverveide
lokalisasjoner. Dette påpeker han at kan grunne i at de ikke blir sett på som graffiti, men mer
offentlige notiser eller veggmalerier 266 . Dette omtaler han i boka Stencil Graffiti fra 2002,
men oppmerksomheten rundt uttrykksformen har utviklet seg på denne tiden, og jeg vil hevde
at forholdet mellom og til sjablonger, øvrig gatekunst og graffiti, i dag er noe annerledes.
Overmalingen av Frielesjablongen under Smørsbroa viser dette klart; en overmaling som
skjedde temmelig direkte etter, som en konsekvens av medias oppmerksomhet rundt
sjablongen. Det er langt fra sikkert at Vegvesenet hadde forstått dette som et graffitiverk, og
slik fått utløp for sin menig av denne uttrykksformen ved å male over verket, om det ikke
hadde foregått en debatt rundt nettopp Dolk i avisene. En generell oppmerksomhet for graffiti
som disse veggene skaper kan slå ut både negativt eller positiv for en kunstner som virker
uavhengig av et uttrykk han samtidig er sterkt knyttet til, ikke minst allment normativt.
Figurative tags
Jeg har i tidligere påpekt at det figurative og forenklede billedspråket i Dolks verk gjør han til
en demokratisk formidler av sitt uttrykk og at han i så måte også kanskje får større positiv
oppslutning rundt sine verk i det offentlige rom, selv om disse er resultat av en
hærverkshandling. Sjablongmetode for uttrykk er slik i større grad enn den tradisjonelle
graffitiens kodifiserte språk, tilgjengelig for allmenn kontemplasjon, og dermed kanskje også
aksept.
Om man ser på fig.58 står denne veggen som en collage av tags og sjablonger. Begge enkle
uttrykksformer som er lette å sette opp hurtig. Sjablongene satt sammen med tagsene her
virker likevel ikke kontrasterende i uttrykk. Her vises det altså tydelig at sjablonger også kan
være redusert til tagging og, eller vandalisme, utført uten noen form for estetisk omtanke og
hensikt. Slik vil jeg hevde at det ikke er sjablongformen i seg selv som skaper en kunstverdi,
men plasseringen 267 . Sjablonger plassert overalt, ukritisk i forhold til Dolks sirlighet ved valg
266 Manco, 2002, s.11
267 Et problem kanskje, eller et interessant aspekt ved denne uttrykksformen, er at alt (selvfølgelig alt som ikke
blir fjernet eller malt over) står igjen på den urbane veggen. Hele kunstnerskapet får stå, og blir slik
representerende for kunstneren. Verkene er ikke datert og i så måte står ikke disse for betrakteren i en logisk
128