Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

kommer synlig tilstede, og nettopp dette var et sentralt trekk hos flere av popkunstnerne 184 .
Den nevnte Lichtenstein demonstrerte rasterteknikk gjennom oljemaling, som metodisk visket
ut spor av det personlige penselstrøk og gav en tilsynelatende teknisk-produsert overflate.
Kunstnerpersonligheten som slik glimter med sitt fravær, er kan hevdes i enda større grad enn
hos popkunstnerne forsterket i gatekunsten, hvor verkene signert med pseudonym ikke kan
tilskrives en avsender en gang. Likevel bryter Dolk med tradisjonelle graffititradisjoner når
han lar spraymalingen renne i enkelte av verkene [fig.44][fig.55], noe som for tradisjonell
graffiti har blitt betraktet som slurvearbeid. I Dolks verk er imidlertid dette formtrekket som
jeg tidligere har vist til, et av visuell autentisitetsretorikk.
Som jeg tidligere har vært inne på, skiller ikke Dolk gjennom sine motivvalg seg i første hånd
fra øvrige gatekunstnere eller for den saks skyld popkunstnerne. Han lar seg også direkte
inspirere fra populærkulturen, noe som kanskje er tydeligst i hans reproduserte figurer fra Star
Wars som han benytter i flere av sine sjablonger [fig.2] [fig.50]. Et annet slikt tydelig
eksempel er sjablongen av Sylvester Stallone som kjærlighetsgud; Love Hurts [fig.51], en
tolags-sjablong plassert flere steder på Nygårdshøydens urbane vegger.
Fig.50, I am your Father Fig.51, Love Hurts
184 Billedspor 2, s.181, og Lucie-Smith, 2000, s.129
91