Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

tegninger for tidskrifter som ”Le Mirliton” 104 . I 1930-årene ble metoden utviklet til den mer komplekse silketrykk-teknikken, i utgangspunktet, hevder Manco, for å masseprodusere kunstverk 105 . Av kunstnere med en i større grad etablert plass i kunsthistorien som har benyttet seg av denne teknikken for uttrykk etter første verdens krig, kan nevnes Picasso, Cecil Collins, David Smith og Chip Elwell 106 . Men sjablongbruken har av praktiske grunner og for det funksjonelle uttrykket også andre bruksområder utover en dekorativ og i første hånd estetisk hensikt. Med mulighet for identiske reproduksjoner av visuelle tegn egner teknikken seg utmerket for informativ merking. Teknikken har blitt benyttet i industrielle og kommersielle anvendelsesområder, særlig for infrastrukturell skilting i militær sammenheng. Offisielle organisasjoner som militæret og myndigheter har benyttet og benytter seg ennå av sjablonger for en tydelig og klar merking av lokalisasjoner, biler og objekter som uniformer eller pakker. Alt for å lett kunne identifisere, gjenkjenne og plassere merkede objekter. Denne funksjonelle bruken av sjablongen gjør at metoden og teknikken, og dermed uttrykket, er forbundet med et pålitelig og autoritært budskap 107 . Dolks verk som har disse samme visuelle egenskaper, og som også deler det samme offentlige rom som sjablonger benyttet for en i større grad funksjonell hensikt, gjør kan hevdes at hans verk virker velpassende til de øvrige fysiske egenskaper av det offentlige rom, og de menneskelagde strukturer og materialer verkene står festet til. I kraft av det enkle, konsise og instruktive uttrykket, er verk utført ved hjelp av en sjablongmetode integrert med den øvrige gatas estetikk 108 . Teknikkens egenskaper av et presist informativt uttrykk, samt de militære assosiasjoner den gir, har gjort at sjablonger har blitt benyttet i politisk sammenheng. Under 2. verdenskrig benyttet italienske fascister sjablonger som politisk propaganda for å spre bilder av sin Il Duce, Mussolini. Som et billigere og mer permanent alternativ enn plakater, har sjablonger blitt et kommunikativt medium for sosiale og politiske protestholdinger i konflikter rundt om i verden fra 70-tallet, blant annet i Sør-Amerika, Sør-Afrika og Nord-Irland 109 . Gjennom å benytte seg av sjablongmetoden er altså Dolk knyttet til en tradisjon av politisk aktivisme og 104 www.groveart.com/shared/views/article.html?section=art.081284.2 105 Manco 2002, s.8 106 www.groveart.com/shared/views/article.html?section=art.081284.2 107 Manco, 2002, s.12 108 Manco, 2002, s.60 109 Ibid. 42
motstandskultur. Og teknikken brukes ennå for politiske ytringer [fig.?], sjablongkunst i kraft av sine tradisjoner og det enkle men kraftfulle uttrykket egner seg godt for uttrykt politisk graffiti 110 . I det offentlige rom gir uttrykket med en ofte benyttet symbolsk ikonografi et direkte og umiddelbart budskap. Det største sjablongprosjektet utført for politiske ytringer i dag, er nok det på den israelske muren satt opp på vestbredden. Denne har vist seg å være et egnet lerret for en uttalt palestinsk sympati, da særlig benyttet av Banksy 111 . Sjablonguttrykket som gatekunst Arven til Dolk og samtidens mange sjablongkunstnere synes å kunne spores tilbake til de franske gatekunstnerne Nemo, Miss-Tic og Blek le Rat som i begynnelsen av 1980-tallet tok til seg det offentlige byrommet i Paris som sitt eget galleri. Blek var arkitekturstudent på Ecole des Beaux-Arts i Paris, og gjennom studiet synes han å ha tatt til seg en forståelse for arkitekturens muligheter når han plasserer sine verk 112 . Pseudonymet han benytter kommer fra kunstnerens tidligste sjablonger med rottemotiv, som var et symbol på urban nedbryting og en alternativ gatekultur. Ifølge Manco synes Blek å ha hentet sin inspirasjon fra både Pochoir- metoden, de italienske fascistene og den mer tradisjonelle graffitien fra når han besøkte New York på 1970-tallet. Dette bekreftet den franske gatekunstneren under et innlegg han hadde på Kunstskolen i Rogaland i anledning NuArt festivalen 2007, hvor han la ut om sitt virke som aktiv gatekunstner gjennom 25 år 113 . Motivasjonen for en sjablongmetode benyttet for personlig merkesetting i det offentlige rom til fordel for tradisjonell graffiti begrunner Dolk slik: ”Det jeg har fått høre så langt er at folk generellt liker stenciler bedre enn graf. Grunnen er at vanlige folk forstår denne kunst formen. Graffitti er mer underground og vanskeligere å tolke (for vanlige folk...) Det er det jeg liker med stenciler. De når en stor målgruppe som skjønner hva du prøver å formidle. Jeg har sett barn og gamle folk le av stencilene mine. Det er er vedt hvert eneste kutt.” 114 110 Se Manco, 2002, s.60 – s.68, www.woostercollective.com/activism, og Xavier A. Tapies bok Street Art and the War on Terror: How the World's Best Graffiti Artists Said No to the Iraq War, Korero Books, 2007 111 Se Banksy, 2005, s.110 – s.117, og www.santasghetto.com 112 Manco 2002, s.37 113 Blek le Rat kunstnerpresentasjon, Kunstskolen i Rogaland, 07.09.2007 114 www.graffiti.no/streetart. Det engelske begrepet ”Stencil” benyttes ofte istedenfor den norske versjonen sjablong. Det kan virke som om slike benyttede engelske begreper, som det også er mange av (jfr. til Dolks ”stencil artister” nedenfor, et begrep som får en annen betydning i det norske språket), er felles betegnelser brukt 43
Page 1 and 2: Linda Myklebust Studentnr. 154387 G
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Forord ……
Page 5 and 6: Billedliste Forside: Lite Grønt Ro
Page 7 and 8: Fig.48: Obey, London Øst, tatt hø
Page 9 and 10: utelukkende på å formidle gatekun
Page 11 and 12: forstå, først grunnlaget for denn
Page 13 and 14: problematisk for graffitimiljøet s
Page 15 and 16: I løpet av de siste par årene har
Page 17 and 18: flaksende due, som er plassert litt
Page 19 and 20: for å beskrive skyggene og konture
Page 21 and 22: Hyppige gjengangere i Dolks produks
Page 23 and 24: Allerede i starten av Dolks karrier
Page 25 and 26: kronen til burgergiganten - ble kj
Page 27 and 28: Fig.11, SleepWalking Lokalt er det
Page 29 and 30: har de absolutt 57 . Selv nonfigura
Page 31 and 32: personlighetene og deres yrke som e
Page 33 and 34: Oppmerksomheten rettet mot graffiti
Page 35 and 36: Dolks verk i en større sammenheng
Page 37 and 38: være ”oppe”, altså å tagge m
Page 39 and 40: 2.2 Kulturen i graffiti og gatekuns
Page 41: uttrykksform slik Høigård her bes
Page 45 and 46: deal. Purken sier bare at du må ta
Page 47 and 48: Selv om Dolks motiver kan hevdes å
Page 49 and 50: Gatekunstnere benytter seg også av
Page 51 and 52: 2.4 Gatekunst eller graffiti, taggi
Page 53 and 54: Gatekunstnerne selv er blant de som
Page 55 and 56: språkforråd. ”Tagging” var et
Page 57 and 58: Fig.27, Telefonkiosk Kapittel 3: Ga
Page 59 and 60: stedet er styrende for en videre to
Page 61 and 62: denne nå er delvis rødlig og fors
Page 63 and 64: og veggen som sjablongen er plasser
Page 65 and 66: og legger i så måte nedre del, be
Page 67 and 68: Dette verket [fig.30] går inn i re
Page 69 and 70: plasseres hvor det skulle passe i f
Page 71 and 72: Patina, konsekvenser for utendørs
Page 73 and 74: verdigrad [fig.35]. Veggen står n
Page 75 and 76: plasseringene (for eksempel i fig.3
Page 77 and 78: Fig. 41, Flower Power Slike sentral
Page 79 and 80: gatekunsten som tildeler verket en
Page 81 and 82: utover det tildelte området 161 .
Page 83 and 84: Fig.45, Toer Kap 4: Mellom stedsspe
Page 85 and 86: visuelt kunstuttrykk ikke nødvendi
Page 87 and 88: At gatekunsten blir underlagt og vi
Page 89 and 90: om. Utstilt under termen ”gatekun
Page 91 and 92: kommer synlig tilstede, og nettopp
Page 93 and 94:
Fig.52, Mona Lisa Ulike tolkninger
Page 95 and 96:
fastsatt lokalisasjon, ble fremstil
Page 97 and 98:
også Dolks verk direkte forbundet
Page 99 and 100:
Nå har det seg slik at vi i det si
Page 101 and 102:
Gatekunstnerne som fikk stille ut p
Page 103 and 104:
som har betraktere på tvers av lan
Page 105 and 106:
4.3 Gatekunst og ”relational spec
Page 107 and 108:
av verkets referanse, for det er al
Page 109 and 110:
flyktige i seg selv. Gatekunst er i
Page 111 and 112:
kommunisere med betrakteren. Dette
Page 113 and 114:
Fig.55, Herman Friele Kap 5: Politi
Page 115 and 116:
At det er den politiske høyresiden
Page 117 and 118:
Her spiller altså både stedsplass
Page 119 and 120:
Det tidligere omtalte Flower Power
Page 121 and 122:
graffitiforhold hadde fordoblet seg
Page 123 and 124:
nederste delen av baksiden til Kuns
Page 125 and 126:
publikum og myndigheter som søker
Page 127 and 128:
Utøver av en ulovlig kunstform Deb
Page 129 and 130:
av sted, tjener i så måte bedre p
Page 131 and 132:
med. Dette på tross av at han stå
Page 133 and 134:
Avslutning Dolks symptomatiske bill
Page 135 and 136:
Dolks verk som befinner seg i et sp
Page 137 and 138:
Bøker: • Banksy, Wall and Piece,
Page 139 and 140:
• BT, ”Gatekunst på byrådskon
Page 141 and 142:
Nettsteder: • www.andrethegiant.c
show all

Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?