Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
forstå, først grunnlaget for denne interessen, og dermed også gatekunsten i seg selv. Gjennom<br />
empiriske undersøkelser har jeg funnet at det spraymalte motivet i seg selv ikke er det eneste<br />
som er interessant ved Dolks verk, han tenderer å sette verket opp mot den urbane veggen og<br />
lar sjablongen bli en del av bakgrunnens tekstur. Slik blir verket en uløselig del av veggen<br />
som igjen sjablongen avhenger av for sin verkstatus. ”<strong>Gatas</strong> tekstur” er et begrep jeg har<br />
funnet særlig passende for å beskrive dette trekket av gjensidig avhengighet og relasjon<br />
mellom verkenes kontekst, bakgrunn og motiv. Det var kunstneren Shepard Fairey, som jeg<br />
nedenfor kommer inn på, som gjorde meg oppmerksom på termen, og denne vil følge<br />
oppgaven hele veien gjennom som et kjernebegrep.<br />
Jeg ønsker videre å se på problematikken rundt dette sted/verk-forholdet for Dolks visuelle<br />
uttrykk. Dette aspektet gir ikke bare et tillegg til et utelukkende fokus på innhold og form i en<br />
analyse. Jeg vil undersøke hvordan Dolks bevisste (eller ubevisste) stedsplassering også styrer<br />
og påvirker eksplisitt det formale i en sjablong, samtidig som innholdet og meningen i et verk<br />
ofte i større eller mindre grad er preget av sine omgivelser. Med formale og kontekstuelle<br />
analyser og tolkninger av et utvalg av Dolks verk vil jeg tilnærme meg gatekunst-fenomenet<br />
både som kulturelt symptom og som visuelt uttrykk. I forlengelse av diskusjonen rundt<br />
sjablongverkenes bruk av stedet, vil jeg se nærmere på Miwon Kwons tanker rundt Site<br />
Specific Art (videre oversatt som stedsspesifikk kunst) og hennes re-problematisering av<br />
denne kunstretningens forhold til verkenes stedsavhengighet, slik hun legger dette fram i sin<br />
One Place After Another 8 . For den stedspesifikke tradisjonen har ifølge Kwon tatt en<br />
relasjonell retning, og slike relasjonelle forhold for og i kunsten, samt relasjonene mellom<br />
verk og betrakter, har siden 90-tallet vært tematisert og problematisert av kunstverdenen både<br />
på et teoretisk og praktisk utøvende plan. Nicolas Bourriauds Relasjonell Estetikk 9 tar for seg<br />
nettopp disse relasjonelle forholdene som var særs sentrale for kunsten på 1990-tallet. Og via<br />
hans teori vil jeg søke å uttrykke gatekunstens beslektede avhengighetsforhold til sitt<br />
publikum, betrakterens betydning for Dolks verks liv og identitet, og hvordan disse kan<br />
beskrives som relasjonell visuell kultur.<br />
Gatekunst har inntil nylig blitt viet oppmerksomhet nesten utelukkende i den grad det er et<br />
interessant fenomen for sosiologer og kriminologer å ta fatt i. Knyttet opp mot begrepet<br />
8<br />
Miwon Kwon, One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity, The MIT Press, Cambridge<br />
Massachusetts, 2002<br />
9<br />
Nicolas Bourriaud, Relasjonell Estetikk, Pax forlag, Oslo 2007 (rev.utg. fra 1998)<br />
11