Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

uavhengighet til tross for opptak av institusjonen 5 . Jeg vil imidlertid forsøke å behandle Dolks verk med et visuell kultur-perspektiv. Visuell kultur, eller visuelle studier er et relativt nytt felt innen akademia som med en forlengelse av en semiotisk og strukturalistisk tankegang søker alternative og kanskje i større grad demokratiske utvelgelser og metoder for behandling av visuelle uttrykk. I følge James Elkins, en av visuell kultur-feltets hovedskikkelser, har denne en teoretisk base grunnet i tenkere som Barthes, Benjamin, Foucault og Lacan 6 , men til tross for sin forholdsvise utlevde arv synes visuell kultur imidlertid i størst grad å ta for seg populærkulturelle, visuelle objekter fra de siste 50 årene 7 . Dette feltet har slik åpnet opp for en tilnærming mot Dolks verk som et uttrykk i spenningsfeltet mellom samtidskunsten og populærkulturen, som interessante visuelle tegn uavhengig av sin eventuelle status eller ikke- status som kunstverk. At det nettopp ble Dolks verk som ble gjenstand for min studie av gatekunst, grunner først og fremst i at han både i kvantum og med kvalitative trekk er godt synlig i det offentlige rom. At han opererer i min egen betrakterkontekst som er Bergen sentrum, har også vist seg å være til stor nytte. Som en uavhengig uttrykksform kan det ofte vise seg å være vanskelig å lokalisere slike verk, da disse ikke er annonsert av en offentlig og offisiell institusjon. At man er kjent i en by og fra dag til dag passerer de steder slike verk forekommer, gjør det er langt enklere å oppspore både nye og gamle verk og observere deres dynamiske og ephemerale karakter. Konteksten, da i form av umiddelbare fysiske, konkrete omgivelser har også en sentral rolle i mine verksanalyser. At disse er kjent, vil prege min forståelse og tolkning av Dolks lokalt spesifikke billedunivers. Dolk har i Bergen gjort seg i uttalt grad positivt bemerket gjennom sine arbeider. Hans verk har av lokale politikere fått stå som gjenstand for en kulturpolitisk profilering, og media har nærmest utelukkende benyttet hans verk for å illustrere den lokale gatekunstscenen. Tatt i betraktning denne graden av mediedekning, og en uttalt politisk og institusjonell interesse, har grunnlaget mitt for å skrive om feltet utviklet seg til en konsentrasjon rundt et ønske om å 5 Kunststatusen til dette uttrykket synes imidlertid å ha fått stadig større aksept i løpet av dette året som jeg har skrevet denne oppgaven. 6 James Elkins, Visual studies: a skeptical introduction, Routledge, New York 2003 7 Selv om flere kunsthistoriske disipliner rundt om i verden synes å føle seg truet av denne banaliseringen av høykunst - gjennom et likestilt fokus på ikke-kunst eller lavkunst, synes Kunsthistorie i Bergen imidlertid å ha åpnet opp for et fokus på alternative visuelle fenomener samt alternative vinklinger til de tradisjonelle kunsthistoriske objekter. Høsten 2007 ble det dannet en forskergruppe under benevnelsen visuell kultur på instituttet for lingvistiske, litterære og estetiske studier, hvor blant annet dette master-prosjektet om gatekunst blir behandlet med interesse. 10
forstå, først grunnlaget for denne interessen, og dermed også gatekunsten i seg selv. Gjennom empiriske undersøkelser har jeg funnet at det spraymalte motivet i seg selv ikke er det eneste som er interessant ved Dolks verk, han tenderer å sette verket opp mot den urbane veggen og lar sjablongen bli en del av bakgrunnens tekstur. Slik blir verket en uløselig del av veggen som igjen sjablongen avhenger av for sin verkstatus. ”Gatas tekstur” er et begrep jeg har funnet særlig passende for å beskrive dette trekket av gjensidig avhengighet og relasjon mellom verkenes kontekst, bakgrunn og motiv. Det var kunstneren Shepard Fairey, som jeg nedenfor kommer inn på, som gjorde meg oppmerksom på termen, og denne vil følge oppgaven hele veien gjennom som et kjernebegrep. Jeg ønsker videre å se på problematikken rundt dette sted/verk-forholdet for Dolks visuelle uttrykk. Dette aspektet gir ikke bare et tillegg til et utelukkende fokus på innhold og form i en analyse. Jeg vil undersøke hvordan Dolks bevisste (eller ubevisste) stedsplassering også styrer og påvirker eksplisitt det formale i en sjablong, samtidig som innholdet og meningen i et verk ofte i større eller mindre grad er preget av sine omgivelser. Med formale og kontekstuelle analyser og tolkninger av et utvalg av Dolks verk vil jeg tilnærme meg gatekunst-fenomenet både som kulturelt symptom og som visuelt uttrykk. I forlengelse av diskusjonen rundt sjablongverkenes bruk av stedet, vil jeg se nærmere på Miwon Kwons tanker rundt Site Specific Art (videre oversatt som stedsspesifikk kunst) og hennes re-problematisering av denne kunstretningens forhold til verkenes stedsavhengighet, slik hun legger dette fram i sin One Place After Another 8 . For den stedspesifikke tradisjonen har ifølge Kwon tatt en relasjonell retning, og slike relasjonelle forhold for og i kunsten, samt relasjonene mellom verk og betrakter, har siden 90-tallet vært tematisert og problematisert av kunstverdenen både på et teoretisk og praktisk utøvende plan. Nicolas Bourriauds Relasjonell Estetikk 9 tar for seg nettopp disse relasjonelle forholdene som var særs sentrale for kunsten på 1990-tallet. Og via hans teori vil jeg søke å uttrykke gatekunstens beslektede avhengighetsforhold til sitt publikum, betrakterens betydning for Dolks verks liv og identitet, og hvordan disse kan beskrives som relasjonell visuell kultur. Gatekunst har inntil nylig blitt viet oppmerksomhet nesten utelukkende i den grad det er et interessant fenomen for sosiologer og kriminologer å ta fatt i. Knyttet opp mot begrepet 8 Miwon Kwon, One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity, The MIT Press, Cambridge Massachusetts, 2002 9 Nicolas Bourriaud, Relasjonell Estetikk, Pax forlag, Oslo 2007 (rev.utg. fra 1998) 11
Page 1 and 2: Linda Myklebust Studentnr. 154387 G
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Forord ……
Page 5 and 6: Billedliste Forside: Lite Grønt Ro
Page 7 and 8: Fig.48: Obey, London Øst, tatt hø
Page 9: utelukkende på å formidle gatekun
Page 13 and 14: problematisk for graffitimiljøet s
Page 15 and 16: I løpet av de siste par årene har
Page 17 and 18: flaksende due, som er plassert litt
Page 19 and 20: for å beskrive skyggene og konture
Page 21 and 22: Hyppige gjengangere i Dolks produks
Page 23 and 24: Allerede i starten av Dolks karrier
Page 25 and 26: kronen til burgergiganten - ble kj
Page 27 and 28: Fig.11, SleepWalking Lokalt er det
Page 29 and 30: har de absolutt 57 . Selv nonfigura
Page 31 and 32: personlighetene og deres yrke som e
Page 33 and 34: Oppmerksomheten rettet mot graffiti
Page 35 and 36: Dolks verk i en større sammenheng
Page 37 and 38: være ”oppe”, altså å tagge m
Page 39 and 40: 2.2 Kulturen i graffiti og gatekuns
Page 41 and 42: uttrykksform slik Høigård her bes
Page 43 and 44: motstandskultur. Og teknikken bruke
Page 45 and 46: deal. Purken sier bare at du må ta
Page 47 and 48: Selv om Dolks motiver kan hevdes å
Page 49 and 50: Gatekunstnere benytter seg også av
Page 51 and 52: 2.4 Gatekunst eller graffiti, taggi
Page 53 and 54: Gatekunstnerne selv er blant de som
Page 55 and 56: språkforråd. ”Tagging” var et
Page 57 and 58: Fig.27, Telefonkiosk Kapittel 3: Ga
Page 59 and 60: stedet er styrende for en videre to
Page 61 and 62:
denne nå er delvis rødlig og fors
Page 63 and 64:
og veggen som sjablongen er plasser
Page 65 and 66:
og legger i så måte nedre del, be
Page 67 and 68:
Dette verket [fig.30] går inn i re
Page 69 and 70:
plasseres hvor det skulle passe i f
Page 71 and 72:
Patina, konsekvenser for utendørs
Page 73 and 74:
verdigrad [fig.35]. Veggen står n
Page 75 and 76:
plasseringene (for eksempel i fig.3
Page 77 and 78:
Fig. 41, Flower Power Slike sentral
Page 79 and 80:
gatekunsten som tildeler verket en
Page 81 and 82:
utover det tildelte området 161 .
Page 83 and 84:
Fig.45, Toer Kap 4: Mellom stedsspe
Page 85 and 86:
visuelt kunstuttrykk ikke nødvendi
Page 87 and 88:
At gatekunsten blir underlagt og vi
Page 89 and 90:
om. Utstilt under termen ”gatekun
Page 91 and 92:
kommer synlig tilstede, og nettopp
Page 93 and 94:
Fig.52, Mona Lisa Ulike tolkninger
Page 95 and 96:
fastsatt lokalisasjon, ble fremstil
Page 97 and 98:
også Dolks verk direkte forbundet
Page 99 and 100:
Nå har det seg slik at vi i det si
Page 101 and 102:
Gatekunstnerne som fikk stille ut p
Page 103 and 104:
som har betraktere på tvers av lan
Page 105 and 106:
4.3 Gatekunst og ”relational spec
Page 107 and 108:
av verkets referanse, for det er al
Page 109 and 110:
flyktige i seg selv. Gatekunst er i
Page 111 and 112:
kommunisere med betrakteren. Dette
Page 113 and 114:
Fig.55, Herman Friele Kap 5: Politi
Page 115 and 116:
At det er den politiske høyresiden
Page 117 and 118:
Her spiller altså både stedsplass
Page 119 and 120:
Det tidligere omtalte Flower Power
Page 121 and 122:
graffitiforhold hadde fordoblet seg
Page 123 and 124:
nederste delen av baksiden til Kuns
Page 125 and 126:
publikum og myndigheter som søker
Page 127 and 128:
Utøver av en ulovlig kunstform Deb
Page 129 and 130:
av sted, tjener i så måte bedre p
Page 131 and 132:
med. Dette på tross av at han stå
Page 133 and 134:
Avslutning Dolks symptomatiske bill
Page 135 and 136:
Dolks verk som befinner seg i et sp
Page 137 and 138:
Bøker: • Banksy, Wall and Piece,
Page 139 and 140:
• BT, ”Gatekunst på byrådskon
Page 141 and 142:
Nettsteder: • www.andrethegiant.c
show all

Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?