Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

stedet er styrende for en videre tolkning og betrakterens oppfattelse av sjablongmotivene 146 .
Tristan Manco viser også til denne egenskapen ved uttrykksformen, og benytter seg av
begrepet ”kamuflasje” for å beskrive sjablongenes integrering med stedet. Han henviser også
til denne egenskapen ved å anvende et sentralt begrep for samtidskunsten fra 80- og 90-tallet;
”sitespesific” 147 . For Blek le Rat, hevder Manco, opererer stedspesifikt ved at han trekker
inspirasjon for sjablongmotivet ut av de lokalisasjonene hvor han arbeider. Slik spiller
tematikken i verkene ofte med stedet i en større geografisk betydning, en historisk kulturell
tilpassing av motivet til det stedet, eller landet hvor han setter opp sine sjablongverk 148 .
Nemos verk, hevder Manco videre, virker stedspesifikke i kraft av å være designet for å
integrere med mer umiddelbare elementer i naturen og arkitekturen 149 .
3.1 Visuelle Rammer
Todimensjonale kunstverk er stort sett alltid fremstilt som selvfølgelig avgrenset av lerretets
begrensede format. For Dolks verk derimot er disse grensene flytende, de er ikke innrammede
størrelser, men i hvert verk er formatet åpent. Jeg vil imidlertid vise til hvordan Dolk likevel,
med sine utvalgte steder, legger føringer for avgrensninger. Selv om han ikke setter fysiske
rammer rundt verkene, finner han i det offentlige rom former og fasonger som kan virke som
visuelle innramminger av sjablongmotivene.
Den urbane veggen som Ready-made
Dolks Telefonkiosk 150 [fig.27] [fig.28], er i begge de versjonene jeg viser til her, tydelige
illustrasjoner på hvordan kunstneren forholder seg til og benytter arkitekturen i og for sine
verk. Begge sjablongene synes sprayet ut fra samme form, og de er lokalisert ikke langt fra
hverandre i Bergen sentrum. Verket i fig.27 er plassert inni en nisje på et bolighus i Professor
Keysers gate på Nygårdshøyden, mens det i fig.28 er å finne i en bakgård i Nygårdsgaten.
146 Ibid.
147 Som sagt vil jeg se nærmere på denne anvendte termen i kapittel fire.
148 For eksempel tematiserte han folkeportretter av gateselgere iført tradisjonelle Maroccanske klesdrakter, i de
sjablongmotivene han satte opp i Marrakesh. Se Manco, 2002, s.38
149 Manco, 2002, s.39
150 Min tittel
59