26.07.2013 Views

Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

av sted, tjener i så måte bedre på å beskrives som figurative tags. Disse er kanskje allment og<br />

kulturpolitisk i større grad akseptert enn de tradisjonelle tagsene, for eksempel Ba og Crew<br />

(lokale tag-navn). At sjablonger og figurative motiver på klistremerker er mindre kryptiske<br />

enn tagsene, lettere å avkode/lese har nok noe med aksepten å gjøre, men reint verdi-<br />

interessant og estetisk vi jeg argumentere for at slike utrykk er likestilte. I så måte kan ikke<br />

gatekunst skilles fra graffiti, for det handler ikke om metode, men plassering. Manco påpeker<br />

også at det er essensielt for en kunstner å symbolsk, politisk og kunstnerisk ta hensyn og veie<br />

lokalisasjon 268 .<br />

Når Henning Warloe og Herman Friele uttaler seg om graffitiutrykket, synes det som om de<br />

glemmer å skille mellom disse ulike hensiktene som utøverne har i forhold til å uttrykke seg i<br />

det offentlige rom. Når Warloe uttaler at Dolk ikke kan anses som kriminell, samtidig som<br />

han sier at taggerne driver ulovlig, blir dette også feil. All form for graffitiutøvelse utenom de<br />

lovlige veggene er i utgangspunktet ansett som kriminelle handlinger, noe Vegvesenet også<br />

påpekte i forhold til overmalingen av Frielesjablongen 269 . Når Warloe fremmer lovlige<br />

graffitivegger er likevel Dolks verk i stor grad upåvirket av disse. Dolk kan stå som<br />

illustrerende eksempel på et uavhengig og ulovlig uttrykk i det offentlige rom, men han kan<br />

kanskje ikke representere andre graffitiutøvere som benytter seg av dette rommet på en annen<br />

måte.<br />

5.3 Borgerlig liberalisme versus radikal gatekultur<br />

I motsetning til i Oslo er det i <strong>Bergen</strong> ikke den tradisjonelle politiske siden som har støttet og<br />

fremmet dette ulovlige og for mange provoserende visuelle uttrykket. I stedet er det Høyre, et<br />

parti av konservative oppdragere, som står i teten for positive utsagn. Dette er et parti som i<br />

<strong>Bergen</strong> er representativt for store deler av befolkningen, og i kraft av å ha flertall har det også<br />

innflytelse for kulturpolitikken. Paradokset forsterkes av at det har vært forholdsvis gamle<br />

personer som uttaler seg positivt til dette uttrykket, et som tradisjonelt tilhører en kultur som<br />

kanskje konvensjonelt er forbeholdt representanter for de unge. Jeg vil nedenfor søke en<br />

forklaring på disse tilsynelatende selvmotsigelsene.<br />

utviklingslinje. Både utprøvende sjablonger fra Dolks tidligere virke, samt de nyeste verkene hans, eksisterer på<br />

samme plan her og nå og utsettes på denne måten for likestilt kritikk og omtale.<br />

268 Manco, 2002, s.11<br />

269 BT, ”Vegvesenet ødela Friele-graffitien” 30.08.2007, www.bt.no/lokalt/bergen/article402665.ece<br />

129

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!