Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
av sted, tjener i så måte bedre på å beskrives som figurative tags. Disse er kanskje allment og<br />
kulturpolitisk i større grad akseptert enn de tradisjonelle tagsene, for eksempel Ba og Crew<br />
(lokale tag-navn). At sjablonger og figurative motiver på klistremerker er mindre kryptiske<br />
enn tagsene, lettere å avkode/lese har nok noe med aksepten å gjøre, men reint verdi-<br />
interessant og estetisk vi jeg argumentere for at slike utrykk er likestilte. I så måte kan ikke<br />
gatekunst skilles fra graffiti, for det handler ikke om metode, men plassering. Manco påpeker<br />
også at det er essensielt for en kunstner å symbolsk, politisk og kunstnerisk ta hensyn og veie<br />
lokalisasjon 268 .<br />
Når Henning Warloe og Herman Friele uttaler seg om graffitiutrykket, synes det som om de<br />
glemmer å skille mellom disse ulike hensiktene som utøverne har i forhold til å uttrykke seg i<br />
det offentlige rom. Når Warloe uttaler at Dolk ikke kan anses som kriminell, samtidig som<br />
han sier at taggerne driver ulovlig, blir dette også feil. All form for graffitiutøvelse utenom de<br />
lovlige veggene er i utgangspunktet ansett som kriminelle handlinger, noe Vegvesenet også<br />
påpekte i forhold til overmalingen av Frielesjablongen 269 . Når Warloe fremmer lovlige<br />
graffitivegger er likevel Dolks verk i stor grad upåvirket av disse. Dolk kan stå som<br />
illustrerende eksempel på et uavhengig og ulovlig uttrykk i det offentlige rom, men han kan<br />
kanskje ikke representere andre graffitiutøvere som benytter seg av dette rommet på en annen<br />
måte.<br />
5.3 Borgerlig liberalisme versus radikal gatekultur<br />
I motsetning til i Oslo er det i <strong>Bergen</strong> ikke den tradisjonelle politiske siden som har støttet og<br />
fremmet dette ulovlige og for mange provoserende visuelle uttrykket. I stedet er det Høyre, et<br />
parti av konservative oppdragere, som står i teten for positive utsagn. Dette er et parti som i<br />
<strong>Bergen</strong> er representativt for store deler av befolkningen, og i kraft av å ha flertall har det også<br />
innflytelse for kulturpolitikken. Paradokset forsterkes av at det har vært forholdsvis gamle<br />
personer som uttaler seg positivt til dette uttrykket, et som tradisjonelt tilhører en kultur som<br />
kanskje konvensjonelt er forbeholdt representanter for de unge. Jeg vil nedenfor søke en<br />
forklaring på disse tilsynelatende selvmotsigelsene.<br />
utviklingslinje. Både utprøvende sjablonger fra Dolks tidligere virke, samt de nyeste verkene hans, eksisterer på<br />
samme plan her og nå og utsettes på denne måten for likestilt kritikk og omtale.<br />
268 Manco, 2002, s.11<br />
269 BT, ”Vegvesenet ødela Friele-graffitien” 30.08.2007, www.bt.no/lokalt/bergen/article402665.ece<br />
129