Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

av sted, tjener i så måte bedre på å beskrives som figurative tags. Disse er kanskje allment og
kulturpolitisk i større grad akseptert enn de tradisjonelle tagsene, for eksempel Ba og Crew
(lokale tag-navn). At sjablonger og figurative motiver på klistremerker er mindre kryptiske
enn tagsene, lettere å avkode/lese har nok noe med aksepten å gjøre, men reint verdi-
interessant og estetisk vi jeg argumentere for at slike utrykk er likestilte. I så måte kan ikke
gatekunst skilles fra graffiti, for det handler ikke om metode, men plassering. Manco påpeker
også at det er essensielt for en kunstner å symbolsk, politisk og kunstnerisk ta hensyn og veie
lokalisasjon 268 .
Når Henning Warloe og Herman Friele uttaler seg om graffitiutrykket, synes det som om de
glemmer å skille mellom disse ulike hensiktene som utøverne har i forhold til å uttrykke seg i
det offentlige rom. Når Warloe uttaler at Dolk ikke kan anses som kriminell, samtidig som
han sier at taggerne driver ulovlig, blir dette også feil. All form for graffitiutøvelse utenom de
lovlige veggene er i utgangspunktet ansett som kriminelle handlinger, noe Vegvesenet også
påpekte i forhold til overmalingen av Frielesjablongen 269 . Når Warloe fremmer lovlige
graffitivegger er likevel Dolks verk i stor grad upåvirket av disse. Dolk kan stå som
illustrerende eksempel på et uavhengig og ulovlig uttrykk i det offentlige rom, men han kan
kanskje ikke representere andre graffitiutøvere som benytter seg av dette rommet på en annen
måte.
5.3 Borgerlig liberalisme versus radikal gatekultur
I motsetning til i Oslo er det i Bergen ikke den tradisjonelle politiske siden som har støttet og
fremmet dette ulovlige og for mange provoserende visuelle uttrykket. I stedet er det Høyre, et
parti av konservative oppdragere, som står i teten for positive utsagn. Dette er et parti som i
Bergen er representativt for store deler av befolkningen, og i kraft av å ha flertall har det også
innflytelse for kulturpolitikken. Paradokset forsterkes av at det har vært forholdsvis gamle
personer som uttaler seg positivt til dette uttrykket, et som tradisjonelt tilhører en kultur som
kanskje konvensjonelt er forbeholdt representanter for de unge. Jeg vil nedenfor søke en
forklaring på disse tilsynelatende selvmotsigelsene.
utviklingslinje. Både utprøvende sjablonger fra Dolks tidligere virke, samt de nyeste verkene hans, eksisterer på
samme plan her og nå og utsettes på denne måten for likestilt kritikk og omtale.
268 Manco, 2002, s.11
269 BT, ”Vegvesenet ødela Friele-graffitien” 30.08.2007, www.bt.no/lokalt/bergen/article402665.ece
129