Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

utover det tildelte området 161 . Likevel står altså Dolks verk på baksiden av museet, som var
uttalt bekymret for å bli tagget ned av graffitimalerne, og det har fått stå i fred siden det ble
satt opp i 2005 162 .
I sjablongverket gir Dolk den urbane veggen lerretets tekstur slik jeg har vist tidligere, ved å
grunne bakgrunnen lett. Assosiasjoner går til modernismens kunstneres løse grunning og
benyttelse av sine lerreter, hvor materiale og utgangspunkt står igjen uten påført maling.
Formspråket i verket er gjentatt i den brutalistiske veggen sjablongen står på, spraymalingen
og teknikken her virker brutal sett i forhold til andre av hans renere uttrykk. Sporene av
forskalingen i veggen spiller med den rennende, tjukke malingen. Et overforbruk av
spraymaling som skaper denne rennende effekten, er som nevnt et tilsynelatende intendert
trekk som virker autentifiserende for enkeltverket.
Motivet, som tidligere nevnt, kretser rundt kommunikasjonstematikken. Som i Lite Grønt
romvesen [fig.29] er det også her avbildet en ropert, og også i dette motivet blir denne
benyttet av et lite barn (tilsynelatende et lite barn, selv om man ikke kan se fordi det er skjult
nede i barnevognen). Dette barnet ligger i en barnevogn med roperten rettet opp mot den
foresatte sjåføren av vognen, kanskje faren. Mannen står på sin side med armene utslått i en
spørrende gest - en kommunikasjonssvikt på tross av høyt volum.
Jeg har i dette kapittelet vist til at når det todimensjonale kunstverkets tradisjonelle hvite lerret
erstattes med en urolig og skitten vegg, må nødvendigvis verket bli en del av denne veggen. I
en offentlig setting forsterkes det interaktive forholdet mellom bilde og kontekst og
sjablongen står igjen som mer en del av veggen enn et avskåret motiv. Når kunstinstitusjonen
vokste fram på 1600-tallet og utstillinger av kunstverk på den måten vi kjenner det etter hvert
ble vanlig, var det for å skille kunsten av fra livet. For å opphøye den på et plan som gjør det
mulig å kontemplere over den uten forstyrrelser, og slik muliggjøre en rendyrking av dens
funksjonløse egenverdier 163 . Og det er kanskje slik vi i dag er vant med å forholde oss til
kunst, uten forstyrrelser. Men, all offentlig kunst må forholde seg til omgivelser, og i det
urbane rom gjør dette seg enda mer gjeldende da dette er overdøvet av bråk og blinkende
forstyrrelser. Det er i store, bråkete byer man hyppigst finner gatekunsten, den oppsto som et
161 Personlig møte med Morten Kvamme, 11.04.2008
162 Informasjon om datering av verket er hentet fra personlig korrespondanse med Dolk via e-mail.
163 Sveen 1995, s.45 – s.77
81