Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Fig.42
Om man som bilist eller fotgjenger likevel ikke følger veien videre utover Strandkaien fra
krysset hvor Che står, følger man som regel bilveien opp Jon Smørs gate og vil så kjøre under
Smørsbroen der hvor Friele-sjablongen stod tidligere, og der hvor Dolk tidligere har hatt flere
verk. En alternativ rute i utstillingsrommet var i sin tid satt, før vegvesenets inngripen med
malerullen.
3.4 Plassering og betrakteravhengighet
De fleste kunstverk blir oppsøkt, en betrakter er stort sett forberedt på å se kunst på de steder
og i de situasjoner hvor man tradisjonelt møter kunstverk. Gatekunst derimot, treffer alle, om
de er kunstinteresserte eller ikke. Det må sies at en del av den graffitien og gatekunsten som
eksisterer i det offentlige rom, likevel er knyttet opp mot steder der det er forventet å finne
utrykket, sentrert rundt lovlige graffitivegger, i underganger eller smug. Dolk som på den
andre siden synes å foretrekke rommet hvor flest mulig mennesker beveger seg, er en
demokratisk kunstner på alle måter, som gir sine verk til allmennheten. Selv om dette
imidlertid ikke er snakk om et fritt valgt møte, og det er kanskje heller ikke for alle et ønsket
møte. Men hvordan ser man disse verkene? Man møter som regel Dolks verk uten de
forventninger og fordommer man gjerne er utstyrt med i forkant av ei tradisjonell
kunstutstilling. Ute på gata beveger man seg som regel fra et sted til et annet, og i en slik
situasjon er det etter min egen erfaring overraskelses- og oppdagelsesaspektet med
78