Gatas Tekstur - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

En sentral egenskap ved Dolks sjablongverk er hvordan hans tilførte sjablonger avhenger av
og er uløselig forbundet med deres plassering, veggen eller det urbane rommet hvor de står.
Disse verkene synes å ta stedet for egen benyttelse, samtidig som de lar seg styre av det. Det
er dette aspektet jeg vil fokusere overveiende på videre, og kapittelet undersøker her nærmere
sjablongens konkrete samspill med den umiddelbare veggen/arkitekturen hvor de er plassert,
samt den geografiske plasseringen av disse verkene i videre betydning. Gjennom fotografiske
avbildninger 143 og utdypende beskrivelser av et utvalg av gatekunstnerens verk vil jeg blant
annet peke på veggens form som en ledende ytre ramme. Jeg vil undersøke hvordan elementer
i arkitekturen, veggens materiale og tekstur spiller direkte inn på streken og verkets
formspråk. Hvor på veggen en sjablong er plassert har selvsagt noe å si for den helhetlige
komposisjonen, men også for betrakterens perspektiv og oppfatning. I tillegg til dette spiller
også den geografiske plasseringen i videre betydning en rolle for hvem som ser verkene og
følgende hvordan de blir sett, for eksempel hvilken vegg som er valgt, og hvor denne veggen
står i forhold til fortau, bilveier, kultursentre, butikker og lignende.
Dolk er en sjablongkunstner som i høyeste grad benytter den urbane veggen aktivt, og
integrerer denne som en del av helheten for hans verk. Til tross for at det meg bevisst ikke er
blitt gjort noen utdypende analyse av dette aspektet ved sjablongkunst tidligere, altså deres
nødvendige forhold til sine omgivelser, er det likevel av gatekunstnere selv en bemerket
egenskap for kunstformen. I forbindelse med sin Obey-kampanje påpeker Shepard Fairey at:
”Stencils were a great way to faithfully reproduce my art quickly while harmoniously
integrating with the texture of the street” 144 . Begrepet tekstur må her forstås i betydning
sjablongens sammensetning eller sammenføyning med sin bakgrunn og sine omgivelser. Blek
le Rat kommenterte i sitt foredrag på Nuart-festivalen i Stavanger (2007) sammenhengen
sjablongene har med stedet. Konteksten, sa han, er noe av det viktigste ved denne formen for
uttrykk, og videre beskrev han hvordan han finner ”spots” eller steder overalt som inspirerer
for å tilføre et sjablongverk 145 . Disse uttalelsene indikerer at virket ikke funger på en slik måte
at utøverne tar med seg et hvilket som helst sjablongmotiv ut for å tilføre det en hvilken som
helst tilfeldig vegg. Stedet er der først, og virker styrende for hva det blir tilført. Blek nevner
også sjablongenes mulighet for ulike pittoreske uttrykk alt etter hvor de er plassert, og at
143 Jeg vil imidlertid anbefale interesserte å oppsøke verkene ute, slik de står i det offentlige rom. Fotografiene
har bare mulighet for å gi begrensede indikasjoner på dette essensielle samspillet mellom verk og sted.
144 Manco, 2002. s.103
145 Foredrag og kunstnerpresentasjon av Blek le Rat, på Kunstskolen i Rogaland, 07.09.2007
58